Alle xml-filene i NSLs digitale arkiv/bokselskap.no skal følge samme standard. Retningslinjene har tatt utgangspunkt i retningslinjene som er utviklet av Text Encoding Initiative (TEI). Vi bruker TEI P5. Det er ikke gjort noen endringer i forhold til TEI P5.
Alle xml-filene skal ha følgende dokumenthode (øverst i filen), med referanse til TEIs DTD:
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<!DOCTYPE TEI PUBLIC "-// NSL Norge //EN" "http://www.tei-c.org/release/xml/tei/custom/schema/dtd/tei_all.dtd">
Alle xml-filene skal ha følgende grunnstruktur:
<TEI xmlns:xsi="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xml:id="UTGIVERFORKORTELSE_FORFATTER_VERK">
<teiHeader>FILINFORMASJON, KILDEINFORMASJON, LOGG;</teiHeader>
<text xml:id="UTGIVER_FORFATTER_VERK_tekst" type="TEKSTTYPE">
<front>TITTELSIDE, INNHOLDSFORTEGNELSE</front>
<body>
<div>
HOVEDDELEN AV TEKSTEN: OVERSKRIFTER, KAPITLER, UNDERKAPITLER, AVSNITT, VERSLINJER OSV.
</div>
</body>
<back>VEDLEGG, APPENDIKSER</back>
</text>
</TEI>
Hoveddelen av teksten kodes i <body>. <front> brukes til det som kommer før hoveddelen av teksten, f.eks. tittelside og innholdsliste, <back> brukes sjelden, men kan kan tas i bruk ved appendikser og annet som følger etter hoveddelen av teksten.
Alle filnavn skal følge følgende mønster:
| UTGIVER_FORFATTER_VERK_tekst | tekstfil |
| UTGIVER_FORFATTER_VERK_forord | forord |
| UTGIVER_FORFATTER_VERK_innledning | innledning |
| UTGIVER_FORFATTER_VERK_kommentarer | kommentarer |
| UTGIVER_FORFATTER_VERK_litteraturliste | litteraturliste |
Følgende utgiverforkortelser er i bruk:
Kodeeksempel:
<teiHeader>
<fileDesc>
<titleStmt>
Magdalene Thoresen: <hi rend="italic">Billeder fra Vestkysten af Norge</hi>
<lb/>Tekstkritisk utgave ved Jorunn Hareide, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, Oslo 2015
<lb/>Utgaven følger førsteutgavene fra 1872, digitaliseringen er basert på fil mottatt fra Nasjonalbiblioteket (nb.no)</title>
<lb/>ISBN: XXXXXXXXXXXXXX
</titleStmt>
<publicationStmt><p>Publiseres som digital tekst av bokselskap.no.</p></publicationStmt>
<sourceDesc>
<p>digibok_2008040200048.txt (mottatt fra Nasjonalbiblioteket/nb.no 2010).</p>
</sourceDesc>
</fileDesc>
<revisionDesc>
<change who="ENW" when="2014-12-08">Ført inn korrekturresultatene. Validert filen. Kodekontroll.</change>
<change xml:id="ENW" who="ENW" when="2014-11-26">Kodet om filen til xml. Filen klar for
korrektur.</change>
</revisionDesc>
</teiHeader>
Det lages egne tittel- og innholdssider til utgaven i <front>. De opprinnelige tittelsider og innholdsfortegnelser tas ikke med.
Kodeeksempel:
<front>
<titlePage type="main">
<byline><docAuthor>Hans E. Kinck</docAuthor></byline>
<docTitle>
<titlePart type="main">Flaggermus-Vinger</titlePart>
</docTitle>
<docDate>bokselskap.no<lb/>Oslo 2011</docDate>
</titlePage>
<div xml:id="contents">
<list type="contents_main">
<item><ref target="chapter_1"
xml:id="contents_1">Felen i vilde skogen</ref></item>
<item><ref target="chapter_2"
xml:id="contents_2">Hvidsymre i utslaatten</ref></item>
<item><ref target="chapter_3" xml:id="contents_3">Tomme reder</ref></item>
<item><ref target="chapter_4" xml:id="contents_4">Tore Botn</ref></item>
<item><ref target="chapter_5" xml:id="contents_5">Vaar</ref></item>
<item><ref target="chapter_6" xml:id="contents_6">Korstrold</ref></item>
<item><ref target="chapter_7" xml:id="contents_7">Flaggermus-vinger</ref></item>
<item><ref target="chapter_8"
xml:id="contents_8">Datteren paa Breibø</ref></item>
<item><ref target="chapter_9" xml:id="contents_9">Fele-Aasmun</ref></item>
<item><ref target="chapter_10" xml:id="contents_10">Gøken graa</ref></item>
<item><ref target="chapter_11" xml:id="contents_11">Høstnætter</ref></item>
</list>
</div>
</front>
Tekstdivisjoner som del, kapittel, diktgruppe, underkapittel o.l. kodes i <div type="">.
Vi skiller mellom @type og @subtype. @type angir funksjon i teksttrukturen (som oftest kapittel), @subtype angir innholdet. Følgende type-verdier er i bruk:
| type="part" | (hoved)del |
| type="chapter" | kapittel |
| type="uchapter" | underkapittel |
| type="uuchapter" | underunderkapittel |
| subtype="abbreviations" | forkortelsesliste |
| subtype="acknowledgement" | tilegnelse, takk |
| subtype="act" | akt |
| subtype="collectionPart" | del av samling |
| subtype="commentary" | kommentarer |
| subtype="contents" | innholdfortegnelse |
| subtype="criticalApparatus" | kritisk apparat |
| subtype="epilogue" | epilog |
| subtype="fairytale" | eventyr |
| subtype="illustration" | illustrasjon |
| subtype="intro" | innledning |
| subtype="letter" | brev |
| subtype="litlist" | litteraturliste |
| subtype="part" | (større) del |
| subtype="partOfPoem" | del av dikt |
| subtype="poem" | dikt |
| subtype="postscript" | PS./etterord |
| subtype="preface" | forord |
| subtype="quote" | sitat |
| subtype="scene" | scene |
| subtype="variants" | varianter |
Nummerering av deler, kapitler e.l. kodes i et n-attributt: <div type="chapter" n="1">
Overskrifter kodes i <head>.
<head>OVERSKRIFT</head>
<head type="main">HOVEDOVERSKRIFT</head>
<head type="sub">UNDEROVERSKRIFT</head>
Referanse til innholdslisten kodes i <ref> (jf. avsnitt om lenking under):
<head type="main"><ref type="contents" target="contents_1"
xml:id="chapter_1">Kapittel
1</ref>OVERSKRIFT</ref></head>
Lister kodes i <list> med <item> (punkt):
<list>
<item>TEKST</item>
<item>TEKST</item>
<item>TEKST</item>
</list>
Innholdfortegnelser kodes slik (jf. avsnittet om <front> over):
<div type="contents">
<list type="content_main">
<item><ref target="part_1" xml:id="contents_1">KAPITTEL</ref>
<list type="contents_sub">
<item><ref target="chapter_1_1" xml:id="contents_1_1">UNDERKAPITTEL</ref></item>
<item><ref target="chapter_1_1" xml:id="contents_1_2">UNDERKAPITTEL</ref></item>
</list>
</item>
<item><ref target="part_1" xml:id="contents_2">KAPITTEL</ref></item>
<item><ref target="part_1" xml:id="contents_2">KAPITTEL</ref></item>
</list>
</div>
Littearturlister kodes slik:
<div type="chapter" subtype="litlist">
<head>LITTERATURLISTE</head>
<list>
<item>Aasen, Ivar 2003. <title>Norsk Ordbog : med dansk
Forklaring</title>. Ny utg. ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset.
Oslo, Samlaget. 1. utg.: Kristiania, Feilberg & Landmark, 1850 med
tittel: <title>Ordbog over det norske
Folkesprog</title></item>
<item><title>Aschehoug og Gyldendals store norske
leksikon</title> 2005—2007. 4. utg. [Hovedredaktør: Petter
Henriksen. Redaksjonsråd: Trond Berg Eriksen (formann) [et al.]]. Oslo,
Kunnskapsforl. 16 b. 1. utg.: 1978—1981</item>
<item>Bibelen.no viser de siste bibeltekstene som er oversatt
og utgitt av Det norske Bibelselskap, samt noen tidligere utgaver.
http://www.bibelen.no/</item>
<item>Brun, Johan Nordahl 2002. <title>Einer
Tambeskielver : et Sørgespil i Fem Optog til Brug ved den Kongelige
Danske Skueplads</title>. Utgave ved Ellen Nessheim Wiger. [Oslo],
Det norske språk- og litteraturselskap, Aschehoug. 1. utg.: Kiøbenhavn,
Godiches Efterleverske, 1772</item>
</list>
</div>
Tekstkildeoversikter kodes slik:
<div type="chapter" subtype"litlist">
<head>TRYKTE TEKSTKILDER</head>
<list>
<item xml:id="dokid85ga83762">1. utg. – Førstetrykket 1893; grunntekst (sidereferanser i margen)</item>
<item xml:id="dokid87ga87622">DN1913 – Obstfelder, Sigbjørn
1913. <hi rend="italic">Digte og novelletter</hi>. Bergen,
John Griegs Forlag</item>
<item xml:id="dokid75ga16156">Skr1917 – Obstfelder, Sigbjørn
1917. <hi rend="italic">Skrifter</hi>, 1–2. København,
Gyldendal</item>
<item xml:id="t5527">Mel1920 – Obstfelder, Sigbjørn 1920.
<hi rend="italic">Melodier</hi>. Kristiania,
Gyldendal</item>
</list>
</div>
Dokid eller annen eksemplarsignatur legges i xml-id-attributt i <item>.
Tabeller kodes i <table> med <row> (rad) og <cell> (kolonne):
<table>
<row><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell></row>
<row><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell></row>
</table>
Prosaavsnitt kodes i <p>.
Innrykk og annen typografisk informasjon kodes i rend-attributt:
| <p rend="noIndent"> | uten innrykk |
| <p rend="center"> | midtstilt |
| <p rend="rightAligned"> | høyrestilt |
Verslinjer kodes i <l> (line) i <lg> (lineGroup):
<lg>
<l>VERSLINJE</l>
<l>VERSLINJE</l>
<l>VERSLINJE</l>
</lg>
Strofenummerering kodes i <head> (innenfor <lg>):
<lg type="stanza" n="NUMMER">
<head type="stanzaNumber">NUMMER</head>
<l>VERSLINJE</l>
<l>VERSLINJE</l>
<l>VERSLINJE</l>
</lg>
Delte verslinjer kodes med part-attributt:
| <l part="I"> | første del |
| <l part="M"> | midterste del |
| <l part="F"> | siste del |
Innrykk og annen typografisk informasjon kodes i rend-attributt i <l> eller <lg>:
| <l rend="indent_1"> |
| <l rend="indent_1half"> |
| <l rend="indent_2"> |
| <l rend="indent_2half"> |
| <l rend="doubleLineSpacing"> |
| <lg rend="indent_1"> |
| <lg rend="indent_1half"> |
| <lg rend="indent_2"> |
| <lg rend="indent_2half"> |
| <lg rend="smallerfont"> |
Elementet <note> brukes både til arbeidsnoter, utgivernoter og andre fotnoter og til koding av kommentarer og det tekstkritiske apparatet (varianter og rettelser).
Arbeidsnoter skal markeres med resp-attributt med koders initialer (samme verdi som i loggen (<change>) i <teiHeader>). Arbeidsnoter skal fjernes før ferdigstillelse av teksten.
Eksempel:
<note resp="ENW">Obs, husk entiteter.</note>
Utgivers eller forfatters noter som skal vises som pop up- eller sluttnoter kodes slik: <note type="footnote">. Notene plasseres i den løpende teksten, rett etter ordet/teksten de hører til.
Eksempel:
Gamle Ole Holm<note type="footnote">Forfatternote: En dengang bekjendt Drikkebroder, der var bleven typisk.</note> lærte mig det
Dette Inkarnat var dog ligeså<note type="footnote">ligeså] rettet fra: ljgeså</note> bevægeligt som hendes Øines Udtryk og Farve</note>
Lemmakommentarer kodes slik:
<note type="commentary">LEMMA] KOMMENTAR</note>
Varianter kodes slik:
<note type="criticalApp">GRUNNTEKSTENS LESEMÅTE] TEKSTKILDE: TEKSTKILDENS VARIANT</note>
Rettelser kodes som utgivernoter, se over.
Lenking mellom innholdsfortegnelse og tekst kodes med <ref target="" xml:id=""> (jf. avsnittene om lister og overskrifter over).
Eksempel:
Fra innholdslisten: <ref target="chapter_1" xml:id="contents_1">Kapittel 1</ref>
Fra overskriften: <ref type="contents" target="contents_1" xml:id="chapter_1">Kapittel 1</ref>
Lenker til eksterne dokumenter og nettsider kodes med <ref type="external" target="">.
Eksempler:
<ref type="external" target="NSL_Obstfelder_Digte_tekst.xml#poem_1-9">...</ref>
<ref type="external" target="http://www.juxtacommons.org/shares/msg5op">Parallellvisning: Amtmandens Døt(t)re</ref>
Lenker internt i dokumentet kodes med <ref type="internal" target="">.
Siderferanser kodes i <pb n=""/>. Sidetallet legges i et n-attributt.
Linjeskift kodes i utgangspunktet ikke (linjene brekkes automatisk i visning og i bok), men ved behov (f.eks. ved prosalyrikk) kan faste linjeskift kodes med <lb/>. Eksempel på linjeskiftkoding fra Obstfelders Digte:
<p>Livet!
<lb/>En i uendelige baner sig slyngende straale,
<lb/>gjennem alle væsner, gjennem alle kloder,
<lb/>en uendelig, — tonende —, ildspiral, —
<lb/>som vi ikke kan se begyndelsen paa,
<lb/>og ikke enden paa,
<lb/>og aand risler i,
<lb/>og sole drypper af,
<lb/>— sole i lyshav, sole i tankehav, —
<lb/>en uendelig, — tonende —, ildspiral,
<lb/>ude fra det kolde, ude fra det tomme,
<lb/>ind mod det varmere,
<pb n="9"/>ind mod det varmeste,
<lb/>ind mod Gud —
<lb/>Lyset!</p>
<p>Sfærer svinger, bølger bæver,
<lb/>— der, hvor den ene <hi rend="italic">er,</hi>
<lb/><hi rend="italic">var</hi> den anden, —
<lb/>livceller svæver,
<lb/>synker mod mørke, hæver sig mod lys,
<lb/>livceller svæver,
<lb/>hæver sig,
<lb/>synker.</p>
Retoriske uthevinger kodes i <emph>. Uthevde titler kodes i <title>. All annen utheving kodes i <hi rend="">. Følgende rend-verdier er i bruk i <hi>:
| <hi rend="italic"> | kursiv |
| <hi rend="raised"> | hevet tekst (superscript) |
| <hi rend="bold"> | fet |
| <hi rend="spaced"> | sperret tekst |
| <hi rend="initial"> | uthevet/ornamentert initial |
Illustrasjoner kodes i <figure> og <graphic>. Hvis man ønsker midtstilling og bildetekst legges et <p>-element rundt:
<p rend="center"><figure><graphic url="BILDENAVN.jpg"/></figure></p>
Hvis illustrasjonen skal ligge i <front> eller utgjøre et eget kapittel i boka, må den ligge i en egen <div>:
<div type="chapter" subtype="illustration">
<p rend="center"><figure><graphic url="BILDENAVN.jpg"/></figure></p>
</div>
Skillestreker og andre skilletegn kodes i <figure rend=""/>. Følgende rend-verdier er i bruk:
| <figure rend="asterisk"> | asterisk |
| <figure rend="shortHorizRule"> | kort skillestrek |
| <figure rend="longHorizRule"> | lang skillestrek |
Typografiske rariteter (som man ønsker å ta vare på) kodes i <seg rend=""> eller <seg type="">. Følgende rend- og type-verdier er i bruk:
| <seg type="spaced"> | sperret tekst |
| <seg rend="indent_2"> | dobbelt innrykk |
| <seg rend="noIndent"> | manglende innrykk |
| <seg rend="rightAligned"> | høyrestilt |
| <seg type="fullStopSpace"> | manglende punktum, men ekstra stort tomrom |
| <seg type="lyricalSpace"> |
Unicode-tegnene brukes direkte. Følgende entiteter er i bruk:
| apostrof | ' | ' |
| "no break space" |   | |
| venstre anførselstegn (dobbel) | « | « |
| høyre anførselstegn (dobbel) | » | » |
| venstre anførselstegn (enkel) | ‹ | ‹ |
| høyre anførselstegn (enkel) | › | › |
| venstre klammeparentes | [ | [ |
| venstre klammeparentes/lemma-slutt-tegn | ] | ] |
| kort tankestrek | – | – |
| lang tankestrek | — | — |
| amp | & | & |
| paragraf | § | § |
| rep.tegn | ⁒ | ⁒ |
| rep.tegn (komb.) | –"– | –"– |
| skigard | # | # |
| solidus | / | / |
| vertikal strek | | | | |
| gradstegn/hevet o | ° | ° |
| større enn | > | > |
| pluss-tegn | + | + |
| minus-tegn | - | - |
| er-lik-tegn | = | = |
| prosent | % | % |
| dollar | $ | $ |
| pund | £ | £ |
| tre prikker | … | … |
| overskrivningstegn/krøllparenteser/"tuborgklammer" | {tekst} | &x007B;tekst} |
| copyright | © | © |
| alfakrøll | @ | @ |
| kors | ✝ | ✝ |
| ½ | ½ | |
| ¼ | ¼ | |
| ¾ | ¾ | |
| ⅓ | ⅓ | |
| æ | æ | |
| Æ | Æ | |
| ø | ø | |
| Ø | Ø | |
| å | å | |
| Å | Å | |
| á | á | |
| à | à | |
| ä | ä | |
| â | â | |
| Á | Á | |
| Ä | Ä | |
| Â | Â | |
| ç | ç | |
| é | é | |
| è | è | |
| ë | ë | |
| ê | ê | |
| ę | ę | |
| É | É | |
| È | È | |
| Ë | Ë | |
| í | í | |
| ì | ì | |
| î | î | |
| ï | ï | |
| Ł | Ł | |
| ł | ł | |
| ó | ó | |
| ò | ò | |
| ô | ô | |
| ö | ö | |
| õ | õ | |
| ǫ | ǫ | |
| Ö | Ö | |
| Ó | Ó | |
| ú | ú | |
| ù | ù | |
| ü | ü | |
| û | û | |
| Ü | Ü | |
| ý | ý | |
| ỳ | ỳ | |
| ÿ | ÿ | |
| ž | ž | |
| œ | œ | |
| spiss s | ß | ß |
| thorn (minuskel) | þ | þ |
| thorn (majuskel) | Þ | Þ |
| eth ("stungen d", minuskel) | ð | ð |
| eth ("stungen d", majuskel) | Ð | Ð |
| ergo | ɔ | ɔ |
| tilde operator | ∼ | ∼ |
| <div type="chapter" subtype="letter"> (med @xml:id eller @n ved behov) | omslutter hele brevet |
| <head> | brevhode |
| <salute> | åpnings- og avslutningshilsen |
| <dateline> | datering (sted og dato) |
| <name type="place"> (med @key ved behov) | sted |
| <date when="YYYY-MM-DD"> | dato |
| <p> | avsnitt |
| <signed> | signatur |
| <div type="chapter" subtype="postscript"> | "P.S."/etterskrift |
Eksempel:
<div type="chapter" subtype="letter" n="17">
<dateline><name type="place">Christiania</name>, <date when="1893-11-xx">Nov. 93</date>.</dateline>
<salute>Kjære <name type="person" key="JL">Jonas Lie</name>!</salute>
<p>Det var først min Agt at sende Dem min Lykønskning til Dagen pr. Telegram, men vel betænkt, er det ikke altid den heldigste Form for hvad man gjerne vilde sige, og da jeg tillige vidste, at et Par slige utilstrækkelige Ord vilde drukne i den Masse saadanne, der idag vil strømme ind over vor feirede Digter, valgte jeg Konvoluten.</p>
<p>Og dog – kan jeg i et Brev faa udtalt alt det, jeg gjerne vilde sige Dem? … Hvorledes skal jeg faa takket Dem og Deres Thomasine,<note type="commentary">Thomasine Lie (1833–1907)</note> fordi De saa overordentlig smukt erindrede mig paa min Festdag – denne Mærkedag i mit lange Liv, som det forundtes mig at opleve? … Ja disse faa Linier med Deres Navn under, sagde mere end alle Bevidnelser tilhobe, de kom – det følte man – fra Hjertet og de gik til Hjertet. Og paa alle, der har læst Alfs<note type="commentary">Alf Collett (1844–1919)</note> Mindeskrift,<note type="commentary">Alfs Mindeskrift] <hi rend="italic">Beretning om Festen for Camilla Collett den 23<hi rend="raised">de</hi> Januar 1893</hi> utgitt av Alf Collett (Christiania 1893)</note> vil de have gjort samme Virkning. Friherreinde Adlersparre, F. Leionhufvud,<note type="commentary">Sophie Adlersparre, født Leijonhufvud (1823–95)</note> der er en af Hovedfactorerne for Kvindesagen i Sverige, har nylig udgivet et ganske omfangsrigt Skrift,<note type="commentary">Skrift] Esselde (pseudonym for Sophie Adlersparre): <hi rend="italic">Camilla Collett</hi> (Stockholm 1893)</note> der ogsaa særdeles anerkjendende slutter sig til Festen 23. Januar, og har i dette Mindeskrift optaget Jonas Lies Bidrag til denne. Ja, hvad der aander én imøde i hvert Ord i dette, forstaar en Kvinde bedst, fordi det er Følelsen, der taler her.</p>
<p>Forresten har jeg levet i disse Dage af Bladenes Festberetninger, og af disse har ingen gjort mere Indtryk paa mig end Jonas Lies eget Bidrag til dem. Et kraftigere Indlæg i Sagen, den Sag, som jeg nu engang kalder min: en norsk Ægtemands varme Anerkjendelse af sin Hustrus aandelige Stilling og Indflydelse, kan vi ikke forlange, det slaar alle Mattheorier og -Idealer til Marken. Tak Thomasine for det!</p>
<p>Altsaa: i Christianssand, mit Christianssand, har De opholdt Dem isommer. Og nu heder det, at vi kan vente Digterparret herind til vor By. I bare et <hi rend="italic">Besøg</hi> vel? … Det mangler jo ikke paa Opfordringer til Dem at slaa sig ned for Alvor her … Jonas Lie og Kristiania! … Nei for Guds Skyld, tænk ikke derpaa, hold fast ved Deres gamle Hjem, det deilige Paris, og saa et Sommerbesøg i Hjemmet til Afvexling. Kun paa det Vis kunde vi tænke os, at det varme Følelsesliv, der aander gjennem J. Lies Digtning, kan bevares for os, ikke ved et fast Ophold i Kristiania.</p>
<salute>Med inderligst Lykønskning til Festen!</salute>
<signed><name type="person" key="CC">Camilla Collett</name>.</signed>
</div>
Adressetekst på konvolutt, postkort el. kodes i <address> og <addrLine> i en egen under-<div>:
<div type="letterpart">
<p><address>
<addrLine>Mr. Monsieur Arbo, peintre Norwégien</addrLine>
<addrLine>49 Boulevard de Sebostopol</addrLine>
<addrLine>Paris.</addrLine>
</address></p>
</div>
| <name type="person" key=""> | personnavn |
| <name type="place" key=""> | stedsnavn |
I key-attributtet legges navnets unike id-verdi som kan kobles til register e.l.
I <front>:
| <div type="chapter" subtype="acknowledgement"> | tilegnelse, takk |
| <div type="chapter" subtype="preface"> | forord |
| <prologue> | prolog |
| <castList> | omslutter rollelisten |
| <head> | overskrift |
| <castGroup> | gruppe av rolleinnehavere |
| <castItem xml:id=""> med <role> og <roleDesc> | omslutter en rolle (rollenavn og rollebeskrivelse) |
| <set> | setting |
I <body>:
| <div type="chapter" subtype="act" n=""> | omslutter akt |
| <div type="chapter" subtype="scene" n=""> | omslutter scene |
| <head> | overskrift |
| <sp who=""> | replikk |
| <speaker> | rolleinnehaver |
| <stage> | sceneanvisning |
Eksempel på rollelistekoding og versdrama (fra Brun: Einer Tambeskielver):
<front>
<castList>
<head><pb n="I"/>Personerne.</head>
<castItem xml:id="Harrald"><role>Harrald
Haardraade</role> <roleDesc>Norges
Konge</roleDesc>.</castItem>
<castItem
xml:id="Elisabeth"><role>Elisabeth</role>
<roleDesc>hans Dronning, en Russisk
Printsesse</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Einer"><role>Einer</role>
<roleDesc>Tambeskielver Lehnshøvding over Tronhiems
Stift</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Berliod"><role>Bergliod</role> <roleDesc>hans Frue</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Endre"><role>Endre</role>, <roleDesc>Einers Søn</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Sigrid"><role>Sigrid</role>
<roleDesc>Kongens Broder-Datter, nyelig gift med
Endre</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Arne"><role>Arne</role>
<roleDesc>Kongens fornemste
Hofmand</roleDesc>.</castItem>
<castItem><role>Kongens og Einers Følge af Bevæbnede</role>.</castItem>
</castList>
</div>
<set><p>Skuepladsen er i Tronhiem.</p></set>
</front>
<body>
<div type="act" n="1">
<head><pb n="1"/>Første Optog.</head>
<stage>Skuepladsen er paa Kongens Gaard.</stage>
<div type="scene" n="1">
<head>FØRSTE OPTRIN.</head>
<stage>Elisabeth, Sigrid.</stage>
<sp who="Sigrid">
<speaker>Sigrid.</speaker>
<l>Min Dronning! Freden snart blant Norske Klipper skal</l>
<l>Hos et lyksaligt Folk igien sit Tempel bygge;</l>
<l>Og ingen voldsom Haand dets evig Grundvold rygge;</l>
<l>Ja Konge, Undersaat, Hav, Slætte, Bierg og Dal</l>
<l part="I">Skal føle Liv og Lyst.</l>
</sp>
<sp who="Elisabeth">
<speaker>Elisabeth.</speaker>
<l part="F">Du drømmer sødt om Fred:</l>
<l>Ved Nordmands Side Sværd ey blev af Rust fortæret:</l>
<l>Han døer med Lyst i Krig for ey at døe vanæret.</l>
</sp>
...
</div>
</body>
Eksempel på prosadrama (fra Lie: Udmeldt af Klubben):
<div type="act" n="1">
<stage><pb n="6"/>(:Et hyggeligt møbleret Værelse, som
ved forskjellige Kunstsager røber, at det tilhører en Mand, der
interesserer sig for Kunsten. Sidedør og en Udgangsdør i Baggrunden. Ved
den ene Sidevæg et Skrivebord, hvorpaa Bøger og Skrivesager, og ved den
modsatte et Pianoforte. Midt paa Gulvet staar et festlig dækket Bord
med Vin og Krandsekage. Omkring det er placeret Stole:)</stage>
<stage>(:Fredrik Howitz og Theodora ere netop komne ind i
Stuen. Fredrik Howitz holder sin Søster Anna i begge Hænder og mønstrer
hendes Udseende. Henrik Hjort og Lauritz Hysing staa sammen lidt
tilvenstre i Forgrunden:)</stage>
<sp who="Frederik">
<speaker>FREDRIK HOWITZ</speaker>
<p>Du ser saa kjernefrisk ud Anna! Nu, den Fjeldrejse i
Hvedebrødsmaaneden var sandelig en fornuftigere Idé, end jeg tænkte . . .
Og paa Tilbagetouren rejste I atter indom dem derhjemme . . .</p>
</sp>
<sp who="Anna">
<speaker>ANNA</speaker>
<p>Vi har været der i halvanden Uge Broder! Du kan tro, vi har hygget os.</p>
</sp>
<sp who="Frederik">
<speaker>FREDRIK HOWITZ</speaker>
<p>Det vil sige, Du spillede Frue, . . . kom ned Klokken ti
til Frokosten, og saa ventede Jakobine med Theen, ligesom hun gjør paa
Far.</p>
</sp>
<sp who="Anna">
<speaker>ANNA</speaker>
<p>Men Fredrik da!</p>
</sp>
...
</div>