Johan Vibe

Forfatteren Johan Vibe etterlot seg et stort forfatterskap, men er så å si glemt av både litteraturhistorikere og lesere i dag.

Vibe vokste opp i Christiania. Han studerte jus og arbeidet som sakfører i Egersund og Kviteseid noen år etter studiene. I 1871 vendte han tilbake til hovedstaden og livnærte seg der som skribent og forfatter. Et par år (1877–1879) var han tilknyttet Christiania Theater som «artistisk direktør». Dessuten innehadde han vervet som formann i Den norske Journalistforening, og engasjerte seg i flere år som medlem av styret for Den Norske Turistforening.

Sin litterære virksomhet begynte han i Studentersamfundet, med bidrag til studentenes egne organer (Samfunds-Blade og Studenterblade). Bare 21 år gammel fikk han utgitt sitt første dramatiske arbeide, vaudevillen Dyrskue (1862). Han skrev flere skuespill, men etter hvert måtte skuespill vike for romaner og fortellende prosa: Alexander Møllers Erindringer (1875), En Professor (1882), Et testamente (1884), Fantastiske fortællinger (1891), For livet eller paa opsigelse (1892) og Om tusend Aar (1894). Han utga også en rekke fagbøker.

Les mer:
– Halvorsens Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, b. 6, s. 119–122 (nb.no)
– Haarberg og Selboes innledning til NSLs utgave av En Professor, 2018
– Store norske leksikon

Tilgjengelig tekst i bokselskap.no:
En Professor