Skjemteballadar

Norske mellomalderballadar

Forkortingar og litteratur


CCF: Corpus Carminum Færoensium. Føroya kvæði I–VI. Red.: S. Grundtvig m. fl. København 1941–1972

DFS: Dansk folkemindesamling

DgF: Danmarks gamle Folkeviser I–XII. Red.: S. Grundtvig m. fl. København 1853–1863 (ny utg. 1966)

EFA: Etno-folkloristisk arkiv, Seksjon for kulturvitenskap, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, Universitetet i Bergen

IFkv: Íslenzk Fornkvæði I–VII. Red.: Jón Helgason. København 1962–1981

NB: Nasjonalbiblioteket, Oslo

NFS: Norsk Folkeminnesamling, Institutt for kulturstudier, Universitet i Oslo

NTNU UB: Universitetsbiblioteket, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

SMB: Sveriges Medeltida Ballader 1–5. Red.: B. Jonsson m. fl. Stockholm 1983–2001

TGM: Telemark og Grenland museum

Utsyn: Utsyn yver gamall norsk folkevisedikting. Red.: L. Heggstad m. fl. Kristiania 1912


*


Anderberg, Bengt, Bengt af Klintberg og Christina Mattsson (red.) 1980. Fula Visboken. Stockholm. Tidens Förlag.

Berge, Richard 1904. Norsk visefugg Kristiania. Norli.

Blom, Ådel Gjøstein 1982. Norske mellomalderballadar Bind 1: Legendeviser. Oslo-Bergen-Tromsø. Universitetsforlaget.

Blom, Ådel Gjøstein & Olav Bø (red.) 1981. Norske Balladar. Oslo. Det Norske Samlaget.

Child, Francis James [1882–1898] 1965. The English and Scottish Popular Ballads I–V. New York. Dover.

Dokumentasjonsprosjektets balladearkiv fra 1997.

Espeland, Velle (red.) 1981. Blow Boys Blow. Oslo. Tiden.

Garborg, Hulda 1917. Norske Dansevisur. Kristiania. Aschehoug.

Gaukstad, Øystein 1997. Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. Bind 1: Tekster. Oslo, Novus.

Grundtvig, Svend, Jørgen Bloch og Chr. Matras (red.) 1941–1972. Føroya kvæði : Corpus carminum Faeroensium I–VI. København. Munksgaard.

Grundtvig, Svend, Axel Olrik m. fl. (red.) [1853–1863] 1966. Danmarks gamle Folkeviser I–XII. København. Gyldendalske Boghandel.

Grundtvig, Svend 1854–1861. Gamle danske Minder i Folkemunde. I–III. København. Thaarup.

Grüner-Nielsen, Hakon 1927–1928. Danske Skæmteviser. København. Universitets-Jubilæets danske Samfund.

Hansen, Finn Christen 1986 «Og tordiveln knytte på seg hosoband…» Eldre skjemteviser i norsk tradisjon. Hovedfagsoppgave. Oslo. Institutt for nordisk språk og litteratur, Universitetet i Oslo.

Hansen, Finn Christen 1990–1991. «Han bytta bort kua, fekk fela igjen…». I: Sumlen. Årsbok för vis- och folkmusikforskning. Stockholm. Svenskt Visarkiv & Samfundet för Visforskning.

Heggstad, Leiv og Hakon Grüner-Nielsen 1912. Utsyn yver gamall norsk folkevisedikting. Kristiania. Olaf Norlis Forlag.

Hoksnes, Arild og Marit Rekdal (red.) 1984. Syng som folk. folkeleg songtradisjon frå Romsdal, Molde. Sogelaget.

Jerstad, Johan og Tor Veggeland 1979. Gards- og ættesoge: Fjotland. Kvinesdal. Hegland Trykkeri.

Jón Helgason (red.) 1962–1981. Íslenzk Fornkvæði I–VII. Editiones Arnamagnæanæ. Series B vol. 17. København. Munksgaard.

Jonsson, Bengt R. 1967. Svensk balladtradition. Bind 1: Balladkällor och balladtyper. Stockholm. Svenskt visarkiv/Almqvist & Wiksells Boktryckeri AB.

Jonsson, Bengt R., Margareta Jersild og Sven-Bertil Jansson (red.) 1983–2001. Sveriges Medeltida Ballader 1–5. Stockholm. Almquist & Wiksell.

Jonsson, Bengt R. og Olav Solberg 2011. «Vil du meg lyde». Balladsångare i Telemark på 1800-talet. Oslo. Novus.

Jonsson, Bengt R., Svale Solheim og Eva Danielson 1978. The Types of the Scandinavian Medieval Ballad. Oslo-Bergen-Tromsø. Universitetsforlaget.

Klüwer, Lorentz Diderich [1823] 1960. Norske Mindesmærker aftegnede paa en Reise igjennem en Deel af det Nordenfjeldske. Trondheim. Foreningen Facsimilia Nidrosiensia.

Landstad, Magnus B. [1853] 1968. Norske Folkeviser. Oslo. Norsk Folkeminnelag/Universitetsforlaget.

Liestøl, Knut 1941. Saga og folkeminne. Oslo. Olaf Norlis Forlag.

Lindeman, Ludvig Mathias [1853–1867] 1963. Ældre og nyere Norske Fjeldmelodier. Oslo. Universitetsforlaget.

Magerøy, Nils og Arne Magerøy 1943. Gamle visor og kvedor. Norsk folkeminnelags skrifter nr. 52. Oslo. Norli.

Moe, Jørgen 1964. «Indberetning fra Cand. theol. Jørgen Moe om en af ham i Maanederne Juli og August 1847 med offentligt Stipendium foretagen Reise gjennem Thelemarken og Sætersdalen for at samle Folkedigtninger.» I: Tradisjonsinnsamling på 1800-talet. Oslo. Universitetsforlaget.

Prøysen, Alf 1975. Skillingsvise med Alf Prøysen: De gamle visene. Oslo. Forlaget for alle.

Prøysen, Alf 2014. Viser og dikt. Bind 2: 1954–1963. Utgave Elin Prøysen og Per Husby. Oslo. Musikk-Huset.

Ressem, Astrid Nora (red.) 2011. Norske middelalderballader. Melodier. Bind 1: Naturmytiske ballader. Legendeballader. Historiske ballader. Oslo. Norsk visearkiv/Norsk Folkeminnelag/Aschehoug.

Ressem, Astrid Nora (red.) 2014. Norske middelalderballader. Melodier. Bind 2: Ridderballader. Kjempe- og trollballader. Oslo. Nasjonalbiblioteket/Norsk Folkeminnelag/Spartacus/Scandinavic Academic Press.

Ressem, Astrid Nora (red.) 2015. Norske middelalderballader. Melodier. Bind 3: Skjemteballadar. Oslo. Nasjonalbiblioteket/Norsk Folkeminnelag/Spartacus/Scandinavic Academic Press.

Semb, Klara [1922] 1985. Norske Folkedansar. Songdansar. Oslo. Noregs Boklag/Det Norske Samlaget/Noregs Ungdomslag.

Skar, Johannes 1963. Gamalt or Sætesdal. Bind 3. Oslo. Samlaget.

Solberg, Olav. 1988. «’Den som kun tar spøg for spøg…’. Om det komiske i ‘Myllardottera’ og andre skjemteviser». Tradisjon nr. 18. Oslo. Universitetsforlaget.

Solberg, Olav 1991. Den omsnudde verda. Ein studie i dei norske skjemteballadane. Bø. Telemark distriktshøgskole.

Solberg, Olav 1993. Den omsnudde verda. Ein studie i dei norske skjemteballadane. Oslo. Solum Forlag.

Tang Kristensen, Evald 1901. Et hundrede gamle danske skjæmteviser efter nutidssang. Århus. Jacob Zeuners Bogtrykkeri.

Vésteinn Ólason 1982. The Traditional Ballads of Iceland. Reykjavík. Stofnun Árna Magnússonar.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Skjemteballadar

Skjemteballadane har, som namnet seier, eit humoristisk innhald; dei skal få folk til å le.

Tradisjonelt har dei blitt nedvurderte av forskarane: Slike viser var lite verdfulle estetisk og dessutan moralsk forkastelege, vart det hevda. I tillegg skulle skjemteballadane vere yngre enn andre balladar. Vanlege folk sette likevel pris på skjemteballadane, noko vi kan sjå av den store geografiske utbreiinga desse visene har.

Det er heller ikkje rett å seie at slike viser er verdlause estetisk, det er snarare det at forskinga ikkje har visst å verdsetje den estetikken som skjemteballadane byggjer på – grotesk realisme og degradering av allment aksepterte verdiar. Nettopp dette gjer skjemteballadane til ei motvekt mot alvoret i andre balladar.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.