På flere tomme sider i trykkene er det tilføyd håndskrevne tekster. Den ene av dem, helt først i boka på innsida av permen, er drettemaker Poul Maurysens dedikasjon til Peder Ravn, skrevet 22. juli 1641. De andre er av senere dato; bare en av dem er datert, og noen av de andre kan tidfestes omtrentlig.
Tekstene er i de fleste tilfeller svært vanskelig å lese. Selv med hjelp fra Karen Arup Seip ved Nasjonalbiblioteket har det vist seg å være umulig å si noe helt sikkert om flere av dem. Dels er håndskriften i seg selv utydelig, dels har tidens tann tæret på blekket. I tillegg dreier det seg om skrift fra flere personer, som hver har skrevet bare noen få ord eller et navn. Det finnes rett og slett ikke nok tekst til å kunne bli kjent med håndskriftens egenart.
Vi velger å gjengi det vi har klart å tyde, med enkelte gjetninger i skarpe klammer, sammen med noen forklarende kommentarer omkring de enkelte personene som kan identifiseres.
Anno 1641 Denn 22: Julii haffuer ieg Wnderschreffne denne Wiisszeboeg till min Synderlige goede Ven och gamble hoeszboende Erlig och Welluis Mand Peder Raffnn Laugeszenn Bergen och gulletings Laugmand, til Jt Ringe Tachnemblighedz thegenn for mange beuiste Welgierninger thil Nytt Aarsz gaffue forehrrit, Actum Kiøbenhaffnn. ut supra datuo pouell maurysen drettemagers Egen haandt.
Solveig Tunold kommenterte at underskriften er fra en uøvet hånd, mens resten av teksten er lett leselig (Tunold 1936c, 1). Forskjellen er så tydelig at vi må gå ut fra at Poul Mauridssøn har fått en annen til å skrive for seg, og så signert.
Denne teksten er av stor verdi for datering av PRV, men den gir oss bare et seneste mulige tidspunkt for når den ble bundet inn. Et første mulig tidspunkt finner vi i visetrykkene, da ingen av dem er yngre enn 1634.
Bønnen Er ‹d›en V‹ä›kke‹t› H‹vor› med vi af Lukker gud Hierte
Ikke datert, men skriften minner om den vi ser brukt på 1700-tallet i andre trykk.
‹Gittem Dennis›
B‹ucq gav›
Svært utydelig, og nærmest ren gjetning fra vår side, men kan være knytta til at boka ble gitt fra en person til en annen.
På samme side:
Gurri asgrims datter
Guri Agrimsdatter Hynjo (1756–1824), som arva boka etter sin far Agrim Helgeson (1727–1803). Trolig hennes eget navnetrekk.
Fig. 1. Håndskrevet tekst på tomt blad i PRV 15. Agrim Helgeson Hynjos hånd.
Ithem Denne
salme Bog den
hørrer mig til
Asckrim Helgesen
Hynium med gud
Og al Rette der
for skal Ingen
Wed mig om bogen
Trette gud unde
mig bogen at Lesse
og synge og for
staa at Jeg guds
blive maa Am‹en›
Asckrim Hel[…]
-sen
Agrim Helgeson Hynjo (1727–1803), utvilsomt med hans egen hånd. Her fastslås hans eierskap til boka, og vi får vite at han ikke bare vil ha dette som et klenodium, men ønsker å lese og synge for å styrke sin tro. Leser man teksten med fast rytme, legger man merke til versemålet, med enderim på Rette/Trette og forstaa/maa.
‹Lr› ‹Lr› Asgrim Lasesen A A a A‹I› A A‹Ø› A Aggrim Hynyom Ort ‹…› ‹…› A Asgim Lasseson Hyjus m a a B Anna Lars datte b Anders Olasen ‹…› A J O Asgrim ‹…› a ad ad ‹nudet›
Dette ser til dels ut til å være skriveøvelser, men vi kjenner igjen navnet Agrim Lasseson Hynjo (1795–1859), sønn av Guri Agrimsdatter (1756–1824) og hennes arving. Derfor blir teksten også en del av dokumentasjonen for bokas proveniens. Agrims kone het Anna Larsdatter, så dette kan være skrevet etter at de ble gift i 1795. Det virker noe sent i livet for slike skriveøvelser; kanskje er det et av deres barn som skrev sine foreldres navn. Anders Olasen er et ukjent navn, men navnene Anders og Ole forekommer i slekta på Hynjo.
Margrette ‹P›ond
‹…›
‹…›
Hygium
Navnet er ukjent i slekta på Hynjum, men siste linje tyder på en tilhørighet der. Det er ikke mulig å datere teksten.
Asckrim Helgesen
Hyneum fick Denne
Bog hos sin ‹fabrus›
d. 21 martius
Anno 1746 Ved
Vidner og Sanhed
Denne innskriften gir oss datoen for når boka kom i Agrim Helgesons eie, 21. mars 1746. Ordet som er tolka som «fabrus» har ikke latt seg forklare, så det er usikkert hvordan den kom ham i hende.
Saa som ‹nerverend G›us
manden i ‹vogte› P‹restgnl›ed
i valte‹rs› som har e‹iet›.
Svært vanskelig å tolke, men det er rimelig å anta at den viser til en eier i et eller annet prestegjeld. «Valters» er brukt om Valdres, men det er usikkert om det er dette det står. «Vogte» stemmer ikke med noe kjent prestegjeld. Teksten kan være eldre enn 1746, så den kan være et spor etter en tidligere eier, mellom Peder Rafn og Agrim Helgeson.
Judt Jacobsdatter
Navnet er ikke kjent i slekta på Hynjo.
A‹s›crim H‹el›gesen
Noe vanskelig å lese på grunn av snorene som er brukt til å reparere boka, men utvilsomt enda en gang navnetrekket til Agrim Helgeson Hynjo.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Peder Rafns visebok har lenge vært en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er intet mindre enn Nordens største enkeltsamling av visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634. Samlingen er et massivt bidrag til en kildefattig tid.
Denne tekstkritiske versjonen av Peder Rafns visebok åpner tilgangen til dette unike materialet for forskere og andre interesserte, og belyser den i et bredt tverrfaglig perspektiv. Transkripsjonen av tekster og melodier følger moderne edisjonsfilologiske standarder, og fragmenterte tekster er – så langt det er mulig – restituert etter andre eksisterende kilder. Utgaven er utstyrt med kommentarer til trykkenes materialitet, omtalte personer, illustrasjoner, melodier og bibelreferanser, med ordforklaringer, samt faglige innledninger.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
