Peder Rafns visebok er en fascinerende samling visetrykk. De 106 enkelttrykkene med over 180 viser om livet, døden, krigen, kjærligheten og troen er utgitt av ulike danske og tyske forfattere og trykkere som følger sine egne språklige preferanser, rettskrivningsregler og typografiske konvensjoner. Det betyr at arbeidet med å etablere en tekst-kritisk utgave av PRV støter på en rekke særegne filologiske utfordringer. I utgangspunktet var ambisjonen vår å være så tro mot originalene som mulig. For å effektivisere selve transkripsjonen brukte vi Transkribus, et program for automatisk håndskriftsgjenkjenning. I løpet av kort tid hadde vi utviklet en modell for gjenkjennelse av dansk-norske og tyske 1600-tallstrykk med en feilmargin på kun 2,00 %. Da vi korrekturleste resultatet innså vi raskt at det verken lå innenfor rammene for (eller hensikten med) utgivelsen å gjengi tekstene diplomatarisk. Den svimlende lykken over å oppdage, gjenkjenne og transkribere mangfoldet av makronske bokstaver, ligaturer og skilletegn ble forsiktig erstattet av arbeidet med å etablere de edisjonsfilologiske prinsippene for utgaven. Det følgende er en systematisk redegjørelse for utgavens tekstkritiske retningslinjer mht. overordnete typografiske valg, språklige og typografiske konvensjoner, emendasjoner (kommenterte rettelser), konjekturer (kommenterte kvalifiserte gjetninger), supplementer (kommentert tekstutvidelse basert på andre kilder) og stilltiende rettelser.
Et av de enkleste valgene dreide seg om typografisk font. All tekst blir gjengitt i antikva. Dansk-norske og tyske visetrykk fra 1500- og 1600-tallet ble normalt trykket i fraktur, men med enkelte ord og passasjer satt i antikva. Antikva ble brukt både som typografisk konvensjon (f.eks. ved latinsk tekst, bibelske navn, fremmedord eller i latinske marginaler) og som retorisk utheving (f.eks. initialene i tekster med akrostikon, latinske hovedtitler, korte mottoer, poengterte morsomheter eller for den saks skyld; kursivert latinsk tekst). Alle lengre latinske passasjer er gjengitt som de står. Enkeltord, navn og retoriske uthevinger i antikva er gjengitt som kursiv. Marginaler og bibelreferanser er gjengitt i rett skrift, med unntak av tydelige uthevinger som er gjengitt i kursiv. Sperret skrift (eksempelvis avsluttende vendinger som AMEN eller ENDE) er avsperret og gjengitt i kursiv.
De forseggjorte tittelbladene er transkribert i en uniform typografi. Vi har altså valgt å ikke beholde originalenes varierte register av ulike typer og fontstørrelser. Linjeskift på tittelbladene er ikke strengt ivaretatt av hensyn til utgavens layout og lesbarhet. Ettersom den tekstkritiske digitale utgaven av Peder Rafns visebok inneholder faksimiler av originaltrykkene, vil leseren raskt kunne konsultere faksimilene for å studere det enkelte trykkets satsspeil og typografiske egenart.
Enkelte elementer på 1600-tallets trykksider fungerte primært som støtte og rettesnor for setterne, trykkerne og bokbinderne. Hverken kustoder (enkeltord i nedre kant på recto side som markerer første ord på neste trykkside) eller arksignaturer (markeringer nederst på enkelte trykksider som viser hvordan arkene skal brettes til en bokblokk) er transkribert, men blir gjort rede for i de materielle og typografiske kommentarene til hvert enkelt trykk.
Røskenrammer, friser og vignetter er naturligvis ikke transkribert, men blir gjort rede for i de materielle og typografiske kommentarene til hvert enkelt trykk. Tresnitt gjengis løpende i den tekstkritiske utgaven. De lar seg selvfølgelig også konsultere i faksimilene. Notetrykk er transkribert fra hvit mensuralnotasjon til vår tids noteskrift og blir gjort rede for i de enkelte notekommentarene, og i innledningen til noteedisjonen.
Rekkefølgen på visetrykkene i Peder Rafns visebok følger den innbundne samlingen slik den var da den ble gitt i gave fra Poul Maurysen til Peder Rafn i København 1641. De få dublettene som finnes i samlingen er markert i de tekstkritiske kommentarene, men behandles ellers likt med sine tvillingtrykk. Ettersom visesamlingen er bundet sammen av 106 enkelttrykk mangler den både en samlet nummerering av visene og gjennomgående sidetall. For å gjøre det enklere å referere til den tekstkritiske utgaven har vi gitt hvert enkelt visetrykk et nummer, basert på den opprinnelige rekkefølgen i samlingen, og laget løpende sidetall for hele viseboken.
Vi har valgt å beholde enkelte språklige særtrekk fra trykkekulturen i Danmark-Norge på 1600-tallet. Tekster i fraktur fra denne tida skilte ikke mellom majuskel I/J. Vi har konsekvent valgt å bruke majuskel J i de dansk-norske og tyske tekstene som er satt i fraktur (eks. Jsrael, Jesus). Tekster i antikva bruker majuskel I, og er transkribert som de står. Bruken av minuskel i/j er ikke konsekvent, og vi har valgt å transkribere dem slik de står (eks. Prijs, priis). Når man søker etter ord med disse bokstavene, er man med andre ord nødt til å ta høyde for slike variasjoner. Bokstavene U/V/W og u/v/w følger 1600-tallets konvensjoner. Fram til 1630-tallet brukte trykkerne ofte v/w initialt og u medialt (eks. Vdi, Suerd, Wstadighed). Ettersom praksisen varierer fra trykker til trykker har vi valgt en bokstavtro transkripsjon av trykkernes praksis når det gjelder bruken av U/V/W og u/v/w.
Ligaturene i Peder Rafns visebok er et eget kapittel. Vi har valgt å beholde ligaturene Æ, æ, Œ, œ, samt tysk s ß. Disse tegnene er vanlige i 1600-tallets danske, tyske og latinske trykk. Vi har latt dem stå slik de står, ettersom det systematiske skillet mellom æ og œ eller ss og ß varierer i de ulike trykkene. Øvrige ligaturer blir gjort rede for under stilltiende rettelser.
Etter nøye overveielser har vi også valgt å beholde langt komma (eller solidus) /. Originaltrykkene varierer med tegnavstanden før og/eller etter solidus, og vi har standardisert plasseringen ved å la solidus oppføre seg som et vanlig komma, dvs. legge seg inntil foregående ord, og med mellomrom til neste.
Rettelser (emendasjoner) gjøres rede for i det kritiske kommentarapparatet. Det gjelder åpenbare trykkfeil som dittografier (gjentakelse av ord, stavelser, bokstaver eller enkeltfraser), haplografier (bortfall av en bokstav, stavelse eller bokstavgruppe som skulle vært skrevet dobbelt), metateser (ombytting av bokstavrekkefølge), tredobbel konsonant, omvendte (snudde) typer og ord som utvilsomt er skrevet feil. Cirkumfleks i sammentrukne eller retorisk betonte ord i det dansk-norske språket (eks. hâr, trôr, ô, giffû’r) er rettet med kommentar. Typografiske særegenheter som omløpende linjer (dvs. når et av ordene i en verslinje plasseres sist i enten foregående eller påfølgende linje) er også rettet og kommentert.
For lesegledens skyld har vi valgt å transkribere fragmenterte enkeltord basert på kvalifiserte filologiske gjetninger (konjekturer). Konjekturer er markert med vinkelparentes ‹ ›.
Ødelagte, defekte, avrevne eller fragmenterte enkelttrykk er restituert med støtte i alternative tekstkilder dersom de finnes, slik at leserne får mulighet til å lese eller synge visene i sin helhet. Tekstrestitusjonen av defekte trykk er markert med skarpe klammer [ ]. De alternative kildene er gjort rede for i kommentarene og i bibliografien.
Klare typografiske, ortografiske og lingvistiske konvensjoner utelukkende knyttet til 1600-tallets trykkekunst er rettet stilltiende. Vi skal innrømme at det ikke alltid var like lett å forlate disse konvensjonene til fordel for et enklere tekstbilde. Følgende stilltiende rettelser er foretatt:
Kommentarene i denne tekstkritiske utgaven av Peder Rafns visebok er blitt relativt omfattende, og består både av realkommentarer og språklige kommentarer. Utgavens omfang og relativt overflatiske behandling i dansk og norsk litteraturhistorie har gjort det naturlig å prioritere realkommentarene. Hvert enkelt visetrykk inneholder derfor løpende lemmakommentarer til de materielle og typografiske egenskapene ved trykket, selve trykkeren der trykkeren er oppgitt på tittelbladet, melodiangivelser, eventuelle tresnitt og melodinotasjoner, aktuelle personalkommentarer og bibelreferanser.
Vi har valgt å legge lista høyt for de språklige kommentarene. De fleste transkriberte og korrekturleste tekstene er mulig å forstå for en erfaren leser av dansk-norske, tyske, plattyske og latinske tekster fra 1600-tallet. Enkelte steder er imidlertid tekst eller kontekst så uklar at selv kompetente lesere stusser. I disse tilfellene har vi løftet enkeltord ut av teksten og forklart dem.
Lemmakommentarer – både realealkommentarer og ordforklaringer – gis i noter merket K. Opplysninger om tekstgjengivelse, rettelser og skader gis i noter merket N. Mens de språklige lemmakommentarene er relativt knappe, er realkommentarene mer omfattende, og fungerer som enkle orienterende innledninger til ulike aspekter ved hvert enkelt visetrykk.
Organiseringen av lemmakommentarene følger det enkelte visetrykkets komposisjon. De innledes ofte av de materielle og typografiske kommentarene, tilordnet det enkelte visetrykkets tittelblad eller første eksisterende bevarte blad. Deretter følger bildekommentarene til de trykkene som er utstyrt med tresnitt. Melodikommentarene er enten knyttet til melodiangivelse på tittelbladet, melodiangivelse i den enkelte visen eller til første bevarte verslinje i viser uten melodiangivelser. Personalkommentarene er først og fremst knyttet til forfattere, initialer, dedikasjoner og øvrige personer som er omtalt i trykkene. På grunn av visesamlingens sentrale posisjon i den dansk-norske trykkekunstens historie har vi valgt å utstyre utgaven med egne realkommentarer til de enkelte trykkerne som utga visetrykkene.
Språklige kommentarer til vanskelige enkeltord og uttrykk i Peder Rafns visebok følger forekomsten i den løpende teksten. Det samme gjør kommentarene til de mange bibelreferansene i visetrykkene, enten de står på tittelsiden, som undertittel til tresnitt, som motto foran en enkelt vise eller som marginaler til viseteksten. De musikalske kommentarene til den hvite mensuralnotasjonen som finnes i tre av visetrykkene i Peder Rafns visebok er tilordnet det konkrete notebildet i transkripsjonen av det enkelte trykket.
Endelig inneholder den tekstkritiske utgaven av Peder Rafns visebok en oversikt over prinsipper for transkripsjon av notene, et terminologiregister knyttet til materiale og typografi, registre over titler, førstelinjer, melodiforelegg og navn på forfattere og trykkere, samt en bibliografi over verk som er konsultert og referert til i innledningene og kommentarene.
Redaksjonen er overbevist om at den kommenterte tekstkritiske utgaven av Peder Rafns visebok ikke bare utvider vår kunnskap om og forståelse av dansk-norsk (og tysk) trykkekunst på begynnelsen av 1600-tallet, men at den også er et selvstendig edisjons-filologisk bidrag til utgivelser av dansk-norske tekster fra 1600-tallet. Selv om det har vært mulig å studere denne unike samlingen med viser helt siden den ble innlemmet i de Heibergske samlingene ved museet i Amble i Sogn i 1934, og senere ervervet av Universitetetsbiblioteket i Oslo i 1936, har forskerne i lang tid vært avhengig av å studere det skjøre fysiske eksemplaret av boka på Universitetsbibliotekets og Nasjonalbibliotekets spesiallesesal. Digitaliseringen av boka i 2008 gjorde det noe enklere å studere visetrykkene, men den dårlige OCR-behandlingen gjorde det vanskelig å utnytte forskningspotensialet til den digitale utgaven. Den tekstkritiske digitale utgaven av Peder Rafns visebok gjør samlingen lettere tilgjengelig for nasjonal og internasjonal viseforskning. I tillegg gjør den det mulig å analysere materialet ved hjelp av moderne digitale metoder. Det omfattende kommentarapparatet setter dessuten samlingen inn i en bred felleseuropeisk kulturhistorisk kontekst.
Sola scriptura!
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Peder Rafns visebok har lenge vært en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er intet mindre enn Nordens største enkeltsamling av visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634. Samlingen er et massivt bidrag til en kildefattig tid.
Denne tekstkritiske versjonen av Peder Rafns visebok åpner tilgangen til dette unike materialet for forskere og andre interesserte, og belyser den i et bredt tverrfaglig perspektiv. Transkripsjonen av tekster og melodier følger moderne edisjonsfilologiske standarder, og fragmenterte tekster er – så langt det er mulig – restituert etter andre eksisterende kilder. Utgaven er utstyrt med kommentarer til trykkenes materialitet, omtalte personer, illustrasjoner, melodier og bibelreferanser, med ordforklaringer, samt faglige innledninger.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
