| ORD | DEFINISJON |
| Aldusblad | Et av de eldste typografiske ornamentene. Det har fått navnet etter boktrykkeren Aldo Manuzio (1450–ca. 1515), som ofte brukte ornamentet i bøker og andre trykksaker. |
| Antropomorf vignett Mascarone | Menneskelig skikkelse vignett. Grotesk maske brukt som dekorasjon, blant annet i bøker (Davidsen 1995, 207). |
| Akrostikon | Akrostikon er når verslinjenes begynnelsesbokstaver eller sluttbokstaver lest i sammenheng danner et navn, et ord eller en setning (SNL). |
| Arksignatur | Lite tall og/eller bokstaver som står nederst i margen på første side av hvert trykkark, og som angir trykkarket og dets nummerrekkefølge i boken. Arksignaturer ble brukt for å holde orden på trykkarkenes rekkefølge før de skulle heftes til en bok, og ordningen lettet arbeidet for bokbinderen (Davidsen 1995, 24; Eidsfeldt 2020). |
| Blad (papir) | Tosidig del av et ark, som når det falses én gang gir to blad, når det falses to ganger gir fire blad osv. (Davidsen 1995, 40; Eidsfeldt 2020). |
| Dobbeltblad: Et ark som er falset på midten slik at det oppstår to blad av omtrent lik størrelse (Eidsfeldt 2020). | |
| Sider: Den venstre eller høyre siden av et blad, ofte kalt recto og verso side, som er nummerert med hvert sitt sidetall i en bok som er paginert (Eidsfeldt 2020). | |
| Boktrykkerkunst | Boktrykkerkunst er en tradisjonell betegnelse for prosessen som består i å produsere mange identiske trykk av en trykkside (typografisk sats) for produksjon av bøker og tidsskrifter. Trykksiden ble satt sammen av løse tegn og bokstaver som var støpt i metall (typer) (SNL). |
| Font | Font er et ord som er knyttet til typografisk skrift eller skrifttype som både faglig og i hverdagstale brukes om flere litt ulike begreper – skrift, skriftsnitt, skrifttype, skriftfamilie og lignende (SNL). |
| Format | Format er innen grafisk produksjon størrelsen på en bok, papirark, bilde og trykksak. Format måles gjerne etter høyde og bredde, men for bok kan format også måles etter antall ganger trykkarkene er brettet sammen. Formatbetegnelsene er: 2° folio (2 blad, 4 sider); 4° eller kvarto (4 blad, 8 sider); 8° eller oktav (8 blad, 16 sider); 12° eller duodecimo (12 blad, 24 sider); 16° eller sedecimo (16 blad, 32 sider) osv. (SNL; Davidsen 1995, 113–14). |
| Frise | Ordet brukes om horisontale ornamentbelter, for eksempel i bokkunsten (SNL). |
| Heftetråd | Tråd som brukes for sammenhefting av bokblokkens legg. Tråd til håndhefting er ofte laget av lin (Røer 1998, 430; Eidsfeldt 2020). |
| Hefthyssing | Hyssing laget av tvunnede vegetabilske fibre, som oftest fra jute, lin eller hamp, til en tråd av en viss tykkelse som egner seg til heftbind og som kjerne i kapitélbånd (Røer 1998, 430; Eidsfeldt 2020). |
| Hefting | Leggene føyes sammen ved hefting til en bokblokk, enten maskinelt eller manuelt. Det finnes utallige måter å hefte bøker på. Metoden er ofte tilpasset til hva slags bok det dreier seg om, størrelse, bruk, tidsperiode, økonomi etc. (Røer 1998, 430; Eidsfeldt 2020). |
| Håndlaget papir | Teknikk for forming av papirark for hånd ved å dyppe en papirform i en bøtte med flytende papirpulp (Fiskaa 1973). |
| Riflet papir: Opprinnelig håndlaget papir med riflet struktur der bunn- og kjedelinjer fra papirformen vises (Fiskaa 1973). | |
| Initial | I entall, stor, kunstnerisk utformet begynnelsesbokstav i et avsnitt i en tekst i et illuminert manuskript, som ofte er dekorert med figurative og/eller florale motiver i farger og gullforgylling (SNL). |
| Legg | Et antall ark falset og stukket inn i hverandre. Et legg på 2 ark (4 blader) kalles duerne, 3 ark triterne og 4 ark kvaterne (Davidsen 1995, 190). |
| Ligatur | Ligaturer er sammenkoblinger av to eller flere bokstaver til ett tegn (én glyf), for eksempel ff, fi og fl (SNL; Davidsen 1995, 192). |
| Manicula//Pekehånd | Håndformet typografisk symbol brukt i margene på en side for å tiltrekke leserens oppmerksomhet. Hånden er representert lukket og med pekefingeren pekende mot den aktuelle delen av teksten. |
| Marginalia Marginalnoter Marginalier | Stykkord, nøkkelord eller annen tekst plassert i ytter- eller innermargen ut for angjeldende sted i teksten. Oftest med mindre skrift (Davidsen 1995, 206). |
| Mesostikon | En variant av akrostikon, der det er de sentrale bokstavene eller stavelsene eller ordene i hvert vers, og ikke de initiale, som danner et navn eller en setning. |
| Notetrykk | Notetrykk er trykning av noter. Det ble oppfunnet noen tiår etter de første boktrykkene midt på 1400-tallet (SNL). |
| Oktav | Oktav, som forkortes 8°, er en tradisjonell betegnelse på bokformat der trykkarket ved falsing (bretting) har gitt 8 blader, dvs. 16 sider. Standardformatet i dag er tilnærmet A5 (SNL). |
| Ornament | Latin, ornare = pryde. Tegnende eller ferdiglagede dekorative elementer i form av rammer, friser, vignetter e.l. Motivene kan være geometriske eller fremstille planter eller dyr (Davidsen 1995, 236). |
| Papirform | Form til å danne papirark. En papirform består som regel av en treramme utstyrt med en finmasket duk av messing eller bronse som slipper vannet igjennom, men holder fibrene tilbake. Den finmaskete duken ble ofte utstyrt med et filigranmønster som dannet vannmerke i papiret. I Europa begynte man å lage papir på 1200-tallet (Fiskaa 1973). |
| Papirformater | Papirformater er størrelser og proporsjoner på papirark. Proporsjonene på et papirark eller en bokside kan ha like stor betydning for funksjonaliteten og utseendet til en trykksak som størrelsen (SNL). |
| Pergament | Ugarvet skinn (av kalv, geit og får) tilberedt ved bløtlegging i kalkbad, avhåring, skraping og tørking under strekk på ramme. Pergament ble opprinnelig brukt til skrivemateriale, men fra middelalderen også tatt i bruk til overtrekk på bokbind, som forsatsblad, fôringer eller forsterkninger i innbindingen (Eidsfeldt 2020). |
| Ramme | Omramming av tekst med streker eller ornamenter (Davidsen 1995, 264). |
| Røsken | Tysk, Röschen = rose. Små ornamenter, opprinnelig i form av en liten rose, som fra slutten av 1400-tallet ble mye brukt som utsmykning i bøker, ofte som rammedekorasjon på tittelsiden (Davidsen 1995, 277). |
| Røskenfrise | En frise laget av settet med forskjellige typografiske motiver/røskener. |
| Røskenramme | En ramme laget av settet med forskjellige typografiske motiver/røskener. |
| Røskenvignett | En vignett som er laget av settet av forskjellige typografiske motiver/røskener. |
| Sats | Sats er i typografi tekst og tekstelementer, eventuelt også bilder og annet typografisk materiell, satt sammen for å bli trykket (SNL). |
| Sluttvignett | En vignett som er plassert på slutten av teksten. |
| Stempelskjæring | Stempelskjæring var et fagområde som var knyttet til framstilling av skrifttyper for setting i bly (SNL). |
| Telestikon | En variant av akrostikon, der det er de siste bokstavene eller stavelsene eller ordene i hvert vers, og ikke de initiale, som danner et navn eller en setning. |
| Tilstand | Beskrivelse av i hvilken grad en bok/gjenstand eller deler av en bok/gjenstand er blitt bevart i sin opprinnelige form fra det tidspunkt den var ny (Eidsfeldt 2020). |
| Tittelblad/tittelsiden | Blad foran i bok (eller hefte) hvor tittel (og forfatternavn) er angitt. (NR) |
| Treblokk | Materiale til å skjære ut mønstre, ord eller bilder for å overføre ved hjelp av trykk til papir, tekstil eller andre materialer (Eidsfeldt 2020). |
| Treperm | Permer av treverk, som regel bøk eller eik (Eidsfeldt 2020) |
| Tresnitt | Tresnitt er en grafisk høytrykksteknikk hvor avtrykket tas fra en plate eller «stokk» som er utskåret i tre. Partiene som skal avgi farge, er opphøyd. Det er også en betegnelse på avtrykket som fremkommer ved denne teknikken. Motivet skjæres ut i treets lengderetning (SNL). |
| Trykkark | Trykkark (eller bare ark) er et faguttrykk som benyttes i grafisk industri ved produksjon av trykksaker på flere sider, for eksempel bøker og magasiner (SNL). |
| Recto (r): På norsk Rekto, er forsiden av et blad i håndskrift eller bok. I en oppslått bok er rekto den høyre siden, mens den venstre siden kalles verso (SNL). | |
| Verso (v): Verso er baksiden av et blad i håndskrift eller bok. I en oppslått bok er verso den venstre siden, mens den høyre siden kalles rekto (SNL). | |
| Trykkfarger Trykksverte | Vanlige trykkfarger er basert på olje (fett). De er transparente og kan også være halv dekkende (Davidsen 1995, 331). Trykksverte er et samleord for vanlige, svarte trykkfarger. (SNL). Betegnelse på svart trykkfarge, fremstilt av sot, harpiks og oljer (Davidsen 1995, 332). |
| Type | En type eller skrifttype er en prismeformet metallstav støpt i en legering av bly, tinn og antimon med rektangulær grunnflate og med en bokstav, et tall eller et skrifttegn i speilvendt relieff på typens ene ende, til bruk ved trykking i boktrykk (SNL). |
| Typografisk skrift | Bokstavene er tekstens minste, men typografiens mest fundamentale elementer. Typografien ble født da bokstavene ble født – all tekst krever utforming. Trykkskrift og skrifttyper finnes i et uendelig mangfold (SNL). |
| Fraktur: Fraktur er en gotisk skriftform med overveiende spisse, brutte former, men med noe mer avrundede former enn teksturskriften, som fra første halvdel av 1500-tallet ble den dominerende gotiske trykkskriften (SNL). | |
| Schwabacher: Schwabacher skrift er en gotisk skriftform som er mer avrundet og romslig og vennligere i formen enn tekstur, ofte med litt overdreven ornamentering. Som håndskriftvariant utviklet den seg i Syd-Tyskland og var mest brukt der (SNL). | |
| Antikva: Betegnelse for de i typografi oftest benyttede skriftkarakterer, utviklet med den gamle romerske kapitélskrift som forbilde. Betegnelsen antikva benyttes kun i Tyskland og Skandinavia. (NLB, 1: 27–28). | |
| Vannmerke | Figurer, bokstaver eller tall bøyet til av metalltråder og sydd fast eller loddet til papirformen. Vannmerket ligger som et opphøyet mønster på metallduken i papirformen. Papiret blir tynnere der hvor mønsteret ligger og kan betraktes i gjennomlys. Vannmerking ble opprinnelig brukt for å angi kvalitet og produsent av papiret, men ble senere påbudt for kontroll av papirskatt (Fiskaa 1973). |
| Vignett | En tegning (opprinnelig i form av en vinranke) i en bok, mest som begynnelse eller avslutning på et kapittel eller på omslaget. Vignett-tegninger brukes som skillemerker i teksten, for eksempel mellom kapitler (SNL). |
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Peder Rafns visebok har lenge vært en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er intet mindre enn Nordens største enkeltsamling av visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634. Samlingen er et massivt bidrag til en kildefattig tid.
Denne tekstkritiske versjonen av Peder Rafns visebok åpner tilgangen til dette unike materialet for forskere og andre interesserte, og belyser den i et bredt tverrfaglig perspektiv. Transkripsjonen av tekster og melodier følger moderne edisjonsfilologiske standarder, og fragmenterte tekster er – så langt det er mulig – restituert etter andre eksisterende kilder. Utgaven er utstyrt med kommentarer til trykkenes materialitet, omtalte personer, illustrasjoner, melodier og bibelreferanser, med ordforklaringer, samt faglige innledninger.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
