Melodikommentarene til Peder Rafns visebok

Trond Haugen

Slik begynner den første visa i Peder Rafns visebok:

PAa JEsu Liffsens HErre/
Jmmanuel den kiere
Er all vor Salighed/
Som med sit Naffn det søde
Vel lesker Alskens møde
Oc hielper i Euighed.

Tittelbladet er ulykksalig nok gått tapt, så visa er uten tittel, melodiangivelse og andre opplysninger om forfatter, trykkeår, trykkested eller til hvilken anledning den ble skrevet. All vår salighet hviler på Jesus, livets herre, får vi vite i den første strofen, i all evighet. Kanskje biter vi oss merke i den utvilsomme uthevingen av strofens første initial, før vi blar oss videre gjennom visa og oppdager at de markerte initialene tar form av et akrostikon: PEDER RAVEN KAREN HANSDAATTER AMEN. Den bekreftende velsignelsen av Peder Ravn og hans ektemake Karen Hansdatter kan tyde på at denne visa en gang ble skrevet for å feire den ekteskapelige forbindelsen mellom dem. Men hvilken melodi ble den sunget til?

Allerede her vil den oppmerksomme leseren ane hvilken drøm det har vært å studere melodiene i Peder Rafns visebok. De fleste visetrykkene har tittelblader som angir kjente og ukjente melodier fra hele Europa. Der melodiangivelsene mangler, enten fordi tittelbladet er gått tapt eller fordi de bare er utelatt, har vi ingenting annet enn visetekstens førstelinjer, enkeltfraser, versemål, metrum og tekstproveniens å støtte oss på i jakten på det musikalske forelegget. Med en gang vi drar kjensel på en variant av åpningslinjen fra visa til Peder Ravn og Karen Hansdatter i fjerde strofe av Hans Christensens Sthens salme «Et anfected Menniskes Bøn til Gud» fra En liden Vandrebog utgitt i 1589, «O JEsu Liffsens HERRE», er vi i ferd med å utvikle en hypotese om melodien til denne visa.

Sthens salme har melodiangivelsen «O Gud hvor saare mig længis/ etc.». Da en av Danmarks fremste salmeforskere, Henrik Glahn, undersøkte Sthens melodibruk i en studie fra 1980, trakk han forbindelser mellom denne salmen og en tysk salme med tittelen «O welt ich muss dich lassen». Den tyske salmen viser seg å være en geistlig kontrafaktur av den verdslige visa «Jsbruck ich muß dich lassen», med melodi av den nederlandske renessansekomponisten Heinrich Isaac. Kan det være at Peder Ravn og Karen Hansdatters vise ble sunget til denne melodien? Slik så uansett diskantstemmen til denne melodien ut, da den ble satt ut i fire stemmer av den tyske renessansekomponisten og musikkredaktøren Georg Forster i Ein außzug guter alter vñ newer Teutscher liedlein i Nürnberg 1539:

Fig. 1. Discantus-stemmen til Heinrich Isaacs «Jsbruck ich muß dich lassen» fra Bayerische Staatsbibliotheks utgave av Georg Forsters Ein außzug guter alter vñ newer Teutscher liedlein (1539).

Den første visa i Peder Rafns visebok lar seg fint synge på Heinrich Isaacs melodi fra rundt 1500. Ikke bare åpner det muligheten for at visa ble fremført med en svært vakker melodi til ære for ekteparet, det er også mulig at den ble fremført med fire stemmer.

Den systematiske kartleggingen av de nesten 180 melodireferansene i Peder Rafns visebok krever med andre ord at man er villig til, og kanskje også finner en viss glede i, å tilbringe tiden i renessansens og barokkens rikholdige musikalsk-poetiske bibliotek. Hvert eneste forsøk på å avsløre ei enkelt vises proveniens, kontrafaktur, oversettelse eller varianter kan ta dager, og arbeidet risikerer hver eneste gang å ende i slett ingenting. Desto søtere er tilfredsstillelsen når man enten finner bekreftelse i den eksisterende forskningstradisjonen, digitaliserte manuskripter og stemmebøker fra europeiske samlinger og biblioteker, eller i den plutselige oppdagelsen av tydelige forbindelser der ingen har sett dem på flere hundre år.

Som antydet har studiet av melodiene som ble brukt i de 106 dansk-norske og tyske visetrykkene i Peder Rafns visebok vært en drøm. Fra et virvar av dansk-norske og tyske melodiangivelser og førstelinjer materialiserer det seg gradvis et tydelig, men fasettert bilde av den levende felleskulturelle tradisjonen som dominerte den musikalske poesien i Europa på 15- og 1600-tallet. Vi oppdager at den dansk-norske viselitteraturen på 1600-tallet like gjerne hentet melodiene sine fra middelalderens populære latinske hymner som fra tyske renessansekomponister. Vi innser at den like gjerne traderte kjente og kjære reformasjonsviser fra miljøet rundt Martin Luther i Nürnberg eller Jean Calvin i Strasbourg, som folkelige melodier fra britiske komponister og omreisende teatertrupper. Vi ser hvordan kontinentets musikalske poesi nådde dansk-norske øyne og ører gjennom danske messebøker og koralbøker som Claus Mortensen Tøndebinders Thet cristelighe messze embedhe fra 1529 eller Hans Thomissøns Den danske Psalmebog fra 1569. Og vi kan forestille oss hvordan melodiene fikk liv da de ble framført av kantorer som Søren Hansen Tvilling eller musikere som luttenisten John Dowland. Begge var tilknyttet det store og etter hvert musikalsk velutdannete hoffkapellet i København under Christian IV, som på et tidspunkt var større enn hoffkapellet i Venezia.

Historien om visetrykkets første fase i Danmark-Norge, fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1600-tallet, er først og fremst historien om denne virvlende sirkuleringen av populære tekster og melodier fra Europas store musikalsk-poetiske felleskultur. Visene krysser bymurer, landegrenser og hav, bytter eiere og hender gjennom handel og vandel, læres utenat og skrives ned i studentmiljøene ved europeiske læresteder og forvandles fra verdslig sang til geistlig salme og tilbake igjen. Det er en epoke hvor tradisjonelle demarkeringer mellom kvalitet og popularitet, høy og lav, lek og lærd, eller kunstmusikk og folkelig underholdning settes på spill i et omfang vi bare så vidt aner rekkevidden av. Det er fristende å sitere Christiern Pedersens begrunnelse for hvorfor han ikke satte ut melodiene i den såkalte Malmøsalmebogen for å minne moderne lesere om hvor selvfølgelig datidens musikalske sirkulasjon var, også for alminnelige menn og kvinner:

Thi ieg fornam ath den menige mand vaar før bewan saa ath siunge oc quede dem almindelige offuer alt riget baade met ord noder oc thoner/ Oc kunde dem oc saa mesten parten vden til/ Fordi lod ieg her nu inge noder sette (Pedersen 1533, ? 4r).

Melodikommentarene til Peder Rafns visebok bygger på en rekke kilder. I de fleste tilfeller vil det gå klart fram av kommentarene hvilke kilder vi bygger på. De viktigste kildene til kunnskapen om den musikalske poesien på 1600-tallet i Danmark-Norge finner vi i standardverkene fra dansk viseforskning, som Rasmus Nyerup og Poul Edvard Rasmussens Udvalg af danske Viser. Fra Midten af det 16. Aarh. til henimod Midten af det 18., med Melodier I–II (1821), Hakon Grüner-Nielsens Danske viser fra adelsvisebøger og flyveblade, 1530–1630 (1912–31), Nils Schiørrings Det 16. og 17. århundres verdslige danske visesang (1950), Henrik Glahns Melodistudier til den lutherske salmesangs historie fra 1524 til ca. 1600 (1954) og Salmemelodien i dansk tradition 1569–1973 (2000). Den felleseuropeiske musikalske kulturen på 1500- og 1600-tallet, de mange tyske melodiangivelsene, samt de mange tyske visetrykkene i boka har gjort det nødvendig å konsultere standardverker fra den tyske folkevise- og salmeforskningen, som Achim von Arnim og Clemens Brentanos Des Knaben Wunderhorn (1805–1808), Ludwig Erk og Franz Magnus Böhmes Deutscher Liederhort (1893–94) og Johannes Zahns monumentale Die Melodien der deutschen evangelischen Kirchenlieder (1889–93). Eberhard Nehlsens omfattende upubliserte katalog over tyske flyveblader Liedflugschriften des 15. bis 18. Jahrhunderts – Quellenverzeichnis har registrert alle de tyske visetrykkene i Peder Rafns visebok, og dermed bidratt med utallige referanser og kommentarer til både tekster og melodier. I tillegg har en rekke moderne digitale ressurser som Danske reformationssalmer, Niederlandse liederenbank og Bach Cantatas Website vært verdifulle i arbeidet med melodikommentarene.

De seinere åras digitalisering av det 16. og 17. århundres visebøker, salmebøker, håndskrifter, stemmebøker og flyveblad i Tyskland, Nederland, Sveits, Storbritannia, Finland, Danmark, Sverige og Norge har i flere tilfeller gjort det mulig å gå direkte til de eldste bevarte trykte melodikildene til visene i Peder Rafns visebok. Flere av melodikommentarene henviser til disse primærkildene, uavhengig av om seinere forskning har gjort det samme. Vi har forsøkt å respektere tidligere arbeid i jakten på melodiene, men erkjenner at vi i enkelte tilfeller har hoppet bukk over det leddet i forskningstradisjonen som ikke hadde den samme muligheten til å gjøre digitale førstehåndsstudier av disse kildene.

Den musikkvitenskapelige gevinsten av melodistudiene til Peder Rafns visebok er utvilsom. Arbeidet med samlingen har etablert melodier til tekster som tidligere viseforskning har famlet etter i blinde. Studiet av PRV 48 Quid tua? Det er: Huad kommer det dig ved? har ikke bare gitt oss melodien til Søren Hansen Tvillings satiriske vise om det korrumperte dansk-norske samfunnet på 1600-tallet, men også den tidligere ukjente melodien til Petter Dass’ katekismesang «Det Siette Bud. Du skal ikke bedrive Hoor» og hans evangeliesang «Om Himmerigs Rige». Studiet av PRV 8 En Ny Aandelig Vise Om Dommedag har ikke bare gitt oss melodien til en av de mange dommedagsvisene fra denne tida, men også skapt forbindelser til den svenske koraltradisjonen gjennom den såkalte Roslagskullahandskriften fra 1693. Studiet av PRV 74 Vier Weltliche Schone Lieder har ikke bare vist oss den eldste bevarte trykte versjonen av visa «Schwing dich auff Frau Nachtigall» som er kjent fra den berømte scenen fra Auerbachs kjeller i Johann Wolfgang Goethes Faust. Eine Tragödie. Den har også gitt oss en mulig melodi til denne visa, satt ut for lutt i avdelingen «Cantiunculae Germanica» i manuskriptet Albert Dlugorais luttbok fra 1619 i Musikbibliothek der Stadt Leipzig.

I løpet av det drøye året vi har jobbet med Peder Rafns visebok har det stadig vekk slått oss i hvor stor grad disse visetekstene står i et kreativt avhengighetsforhold til det europeiske melodistoffet. Tekster som til å begynne med har virket idiosynkratiske eller lukket inne i sine egne språklige og litterære rammer, har åpnet seg opp som genuine uttrykk for dansk-norsk 1600-tall når vi har sunget dem til melodiene. 1600-tallets forestillinger, bekymringer, gleder og håp har trådt fram i levende bilder. Nasjonalbibliotekets edisjonsfilologiske, tekstkritiske og kommenterte utgave gjør det mulig for svært mange nye lesere å bli kjent med dette enestående materialet gjennom lesning og sang. Kanskje vil vi en dag også kunne presentere Peder Rafns notebok, der de mange melodiene vi har funnet fram til gjøres tilgjengelig i moderne musikalsk notasjon. Den som lever, leser og synger får se.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.