Til min mor

(med Landstads salmebok)

Du kjenner nok herr Landstad ei;
han tok nok aldri ferdesvei
om Solfjell eller Glein;
han stod ei hos ditt barnesyn,
ei der du satt i salme-lyn
ved vuggen sår og klein.

Men tro meg, mor, du slapp ham inn
hvor helst du gikk med sang i sinn
i livets fryd og gråt;
han lyttet på den søndagsklang
som av ditt hjerte om oss sang
i hjem og lofotbåt.

Hver kveld du samlet oss til kor,
og «Sjømannen» la bønnens ord
i barnerøsters brus –
hver stund vi om herr Petter satt
og Bergens sangmø med oss kvad,
og Kingo i Guds hus –

Hver gang vi tok om tau og garn
og du bar frem «Et lite barn”
i hjemmets lyse jul;
han var der – tro meg – midt iblant,
hans sangersjel din tone fant,
om han satt litt i skjul.

Se, det er skaldens evne, mor.
Hva der i folkets hage gror
av tonespirer frem,
det finner han og verner om,
med ham det skyter knopp og blom
og pryder fedres hjem. –

Nå bæres hederskranser dit
hvor Landstad sitter sølverhvit
i smil, med løftet hånd.
Han vant hva sjelden vinnes kan,
han var en ekte folkets mann
i fedrelandets ånd.

Vårt folkehjertes tonelag
som rant av gamle slekters dag,
det viet han seg hel.
Hver møy på vang med huldrelokk,
hver mor med sang i barneflokk
gav syner i hans sjel.

I bondehyttens toneild
kom Herren nær ham, høy og mild,
og han sin gjerning tok;
han la ned Davidsharpens brus
litt hjemlig nær til Herrens hus –
se her hans kirkebok! –

*

Nå kjenner du herr Landstad litt.
Du drømte ham så jevnt og titt
du gråt i fremmed kvad.
Her møter du en gammel venn,
som «holder kor» med oss igjen,
så tåresterk og glad.

Å hell oss, mor, vi så den dag
da gamle Norges fremtidssak
så vidt på veien kom!
Det legger smil om fedres drøm,
når Krist i deres tonestrøm
får signe viden om.

Det skyter visst så ven en vår
av folkets usle liv og kår
i store fedres hjem,
i fall det unge tempel-tog
tar ilddåp i sin kirkebok
og hånd i hånd går frem!

Å – tenk å fagne Herrens fred
mens nye orgler bruser ned
i Hellig Olavs kor; –
å – tenk å ta sin søte blund
i fedrelandets høytidsstund –
jo, det blir deilig, mor!

Du sang i grav den gamle tid,
den nye salme sang du hit,
du gamle salmevenn!
Du barneliv av salmen tok,
ta Norges første kirkebok
og syng deg ung igjen!

Adressebladet, våren 1871.

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.