Nyttårshilsen til Helgeland

Jeg hilser deg, mitt kjære hjem,
fra Salten syd til Fles.
Ditt gamle andlet stikker frem,
og vind fra polen blæs.
Og fjorden fråder mot ditt bryst –
på fjellet fokk og rokk.
Nu laver gutten seg til dyst;
der er vel liv og ståk.

Han tar sin kiste, skyver ut
og heiser seil i topp.
Men du – du græt og ber til Gud
og ser mot himmelen opp.
Du vet at Vestfjord mang en gang
kun skjenket gråt og savn,
og derfor løfter du din sang:
«Gud, hold ham fast i favn!”

Så blir der tyst på havn og strand –
alt viet inn til fred.
Kun bølgen bryter seg mot land
og tordner opp og ned.
Hun vil nå sulle ved din barm
en sang, just ikke søt,
men sterk og fri – ja, fri og varm
og kvass som lyn og glød.

Du hørte ofte nok det kvad
den lange vinterkveld;
du var vel stundom sæl og glad
og ante livets vell –
forsto dog ei at sjøens drag
var minnets dype klang,
som toner i ditt hjertes dag,
straks du til lys får trang.

Du fostret engang mangen kar
med hug som ild og stål;
vel ikke «fin», men tro han var
og elsket varmt ditt mål.
på valen sto han tverr og stø
og slo for kongen sin;
han vernet om den fagre mø
og kvad om æren sin.

Håløygablod bar grjotgards slekt
og Øyvind Finnsson skald.
Nå har du glemt din gamle vekt –
hans klare tonefall.
Før kom dog Asbjørn igjen og vant
da Torer tok hans bygg;
nå har du tyskens priskurant
og bøyer smukt din rygg.

Akk, drøm ei meir! – hør sjøens brak
og føl din gamle makt!
Da skal du skue åndens dag
i all sin glans og prakt.
Alt morgenrødens stråleskinn
har farvet fjellets sne.
Snart lyser det i hytten inn –
o, hvilken fryd å se!

Jeg elsker deg Hålogaland
fra Salten syd til Fles.
Du har kun øyer, berg og vann
og vind fra polen blæs.
Men skjønn er dog din klippekyst,
så vennlig – og så rik.
Du er mitt liv, min største lyst:
Gud signe, signe deg.

Adressebladet, jan. 1867.

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.