FORORD

I denne boken er samlet størsteparten av Nordahl Griegs prosa fra krigens år. «Gulltransporten» offentliggjøres her for første gang. Likeledes «Øya X». Ellers har det meste vært lest i radio av Nordahl Grieg selv. Som regel ble radiotalene hans etterpå trykt i Norsk Tidend. Flere av dem nådde også i illegale trykk hjem til Norge.

Nordahl Grieg visste hva han talte om: han gjorde krigen med fra dens første dag til sin siste stund.

Nordahl Grieg var i Oslo da tyskerne kom, men alt 10. april om morgenen drog han over Hønefoss og Lillehammer til Ringebu, hvor han hadde bodd de siste månedene. Derfra reiste han straks til Jørstadmoen og meldte seg for de militære myndigheter. Hans første oppgave som soldat var å eskortere Norges Banks gull fra Lillehammer til Tromsø, og derfra over Nordsjøen til London. Det var meningen at Nordahl Grieg skulle følge gullet videre til New York. Men han ba om å få reise hjem igjen for å fortsette krigen sammen med kameratene fra Alta bataljon, hvor han hadde vært rekrutt og også hadde gjort sin nøytralitetstjeneste vinteren 1939–40. Da kom meldingen om at den væpnede kamp på norsk jord var foreløpig innstillet. Men Nordahl Grieg ville kjempe videre. Under grensevakten nordpå om vinteren hadde han vært lagfører for et mitraljøselag, og helst ville han nå utdanne seg til skytter i et bombefly. Men han ble satt til andre oppgaver.

Nordahl Grieg forstod at det ville bli lettere for ham å komme omkring og tjenestgjøre ved de forskjellige stasjoner og forlegninger hvis han var offiser. Og så satte han seg på skolebenken med ett av de første kull av norske offisersaspiranter som fikk sin utdannelse i Storbritannia. Han gjennomgikk også et par amerikanske offiserskurser – med beste karakter. Han ble fenrik og avanserte snart til kaptein.

Med norske handelsfartøyer krysset han Atlanteren i konvoi, og med norske Catalina-fly var han på eskortering og patruljering over konvoiene. Med norske flygere på Island deltok han i en rekke speidertokt i små Northrop-fly etter ubåter i Ishavet, en tid var han knyttet til en amerikansk avdeling som drev vinterøvelser på Island. Han besøkte den lille norske vaktstyrken på Jan Mayen og flygernes treningsleir «Little Norway» i Canada. Med norske motortorpedobåter deltok han i offensive operasjoner i Kanalen, og med fly var han på rekognosering langt inn over det okkuperte Frankrike. Men hans største opplevelse var gjensynet med Norge fra luften. Han var også i land flere ganger – med våpen.

Da Nordahl Grieg søkte om å få delta i et bombetokt over Berlin, møtte han avslag gang på gang. Men han satte sin vilje igjennom. En kan ikke la være å spørre: Var det nødvendig? Det var nødvendig. For Nordahl Grieg var det nødvendig. Han var soldat, og han hadde sin bestemte oppgave som alle de andre. Noen av hans kamerater fikk ordre om å bombe Berlin. Han var satt til å skrive om det. En annen ville kanskje ha nøyd seg med å stå på flyplassen og ta imot flygerne når de kom tilbake, – de av dem som kom tilbake, – og skrive ned hva de fortalte. Men Nordahl Grieg måtte se og oppleve det alt sammen selv. Både fordi han ellers ikke kunne gi det riktige billede, og fordi han, som den gode kamerat han var, ikke var tilfreds med å sitte trygg og høste fruktene av de andres fare. Satte de sine liv inn, følte han det som sin plikt å sette inn sitt.

2. desember 1943 ved 7-tiden om kvelden startet Nordahl Grieg med et Lancaster bombefly fra Binbrook i nærheten av Grimsby. Flyet ble skutt ned over Tyskland, og hele besetningen – 8 mann – omkom.

H. G.

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.