Eg laag i Throndheim nokre Dagar og tenkte paa at fara med Baat ut til Ørlandet og sjaa bland annat det gamle Herresætet Austraat. Eg tingade Baatselskap og; men so kom eg ihug, at Drosi endaa ikki var fari fraa Byen – eg hadde set ein Blink af hena i Gata ein Dag –, og so tenkte eg, at det var best at venta paa Eimbaaten, for kven veit, um eg ikki i denne Millomtid kunde raaka paa Drosi, og kanskje faa Fylgje med hena attaat. Eg trur paa Lagnaden min, tenkte eg, og ventar. Og vel var det, for det kom slik ein Storm i Fjorden, at den Baaten, eg skulde hava fylgt, kollsiglde og vardt driven inn paa Byueset. Eg trur dei komo 265burt allesaman. Og hadde ikki Drosi vorit, so hadde det vist gjengit likeins meg. Ho frelste daa Livet mit. «Dette maa vera Fyribod paa nokot annat», tenkte eg, og foor tidleg ut paa Eimbaaten, der eg so halvt um halvt truddde, at ho var.
Den Dagen var det Vedr ut igjenom Throndheimsfjorden! Det var so du maatte halda deg for ikki at blaasa ned, og Regn-Eli slogo gjenom dei tykkaste Klædi som Haglladningar. Det var so Fjorden mest ikki kunde brjota, men laag nedklappad og berre skalv, nett som naar Sorg og Sinne paa det djupaste griper deg. Det er ingen Faare, naar det bryter. Det var so JarlenDampbaaten Haakon Jarl. sukkade og stunde i kver Ledamot. «Det gjenger tilbake Haakon, det gjenger tilbake Haakon», maatte eg tidt mæla, der eg i Eldhug stod og kjende meg med i denne ville Dansen, kvedande:
Du Throndheimsfjord, kver kjenner deg
som Vesterhavets brotne Veg
for gamle Berserksgang!
So saag din Storleik ogso eg,
og du vil husta likeins meg
til Hugnad paa dit Fang.
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Aasmund Olavsson Vinje er kjent for sine levende reiseskildringer. Ferdaminni fraa Sumaren 1860 kom ut i 1861. Boken er en samling reiseskildringer fra hans tur fra Christiania (Oslo) til Trondheim og tilbake, i forbindelse med kroningen av kong Karl 15. i 1860. Nordover gikk han gjennom Østerdalen, sørover gikk han via Kristiansund og Romsdalen før han dro over Dovre og ned Gudbrandsdalen.
Tekstene er små artikler om jordbruk, seterbruk, folkeliv og levesett. De er kåserende i formen, og han bruker sammenligning mellom motsetninger som litterært grep for å peke på problemer som burde settes under debatt.
Med denne tekstsamlingen bryter Vinje med det nasjonalromantiske synet på bonden, som han beskylder blant andre Bjørnstjerne Bjørnson for å ha skapt. Istedet følger skildringene av sosiale og kulturelle forhold kravene innenfor realismen. Men i tillegg gjør Vinje noe nytt: Han legger inn lyriske innslag i form av dikt som skal bidra til å skape stemninger. Ferdaminni ble ikke bare vel mottatt da den kom ut, blant annet på grunn av den hånlige skildringen av all pomp og prakt omkring selve kroningen. Men i dag regnes Ferdaminni som Vinjes hovedverk.
Se faksimiler av 2. utgave fra 1871 (NB digital)
Les mer om A. O. Vinje og Ferdaminni på nettsidene til Nynorsk kultursentrum, Aasentunet og Allkunne.
A.O. Vinje var en viktig skikkelse i norsk offentlighet på 1800-tallet. Som forfatter og journalist var han en ivrig deltaker i samfunnsdebatten. Vinje var særlig opptatt av samfunnsforhold, litteratur og politikk, og han har hatt stor betydning for utviklingen og etableringen av landsmålet i Norge.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
