Det norske språk- og litteraturselskap er stolt av å kunne presentere førsteutgaven av Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854/55 som e-bok ved to hundreårsjubileet for hennes fødsel. Det er på høy tid at en kommentert utgave av denne klassikeren i norsk litteratur blir tilgjengelig for et bredere publikum. Som det fremgår av Kristin Ørjasæters instruktive innledning, har det vært en senere utgave, sterkt bearbeidet av Camilla Collett selv, som har dominert markedet siden den kom ut i 1879. Dette har ført til en viss skjevhet i forståelsen av debutromanen, som faktisk ligger nærmere en romantisk tradisjon og har en svakere samfunnskritisk tendens enn førsteutgaven. En sammenlikning mellom de to utgavene (første og tredje) er nå blitt mulig ved at Det norske språk- og litteraturselskap også lanserer tredjeutgaven, og dessuten en parallellvisning hvor man kan se de to utgavene ved siden av hverandre, side for side. Et funn for forskere og studenter, men også av interesse for lesere generelt.
De som har stått for det omfattende arbeidet med utgivelsen av førsteutgaven, er foruten Kristin Ørjasæter, som altså har skrevet innledningen, Ellen Nessheim Wiger med ansvar for tekstetablering og kommentarer, og Gry Berg, Nina Marie Evensen, Eivor Finset Spilling og Hilda Hoem med ansvar for kollasjonering og korrektur.
Oslo i juni 2013
Jorunn Hareide
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgaven av Amtmandens Døttre følger 1. utgave fra 1854/55. Du kan se forskjellene mellom 1. og 3. utgave i en parallellvisning (laget vha LERA): bokselskap.no/nsl/CC_AD_1utg_vs_3utg.html
Amtmandens Døttre er ikke bare Camilla Colletts første, og eneste, roman, men også den første egentlige romanen i Norge. Den er skrevet i skjæringspunktet mellom romantikk og realisme.
På Camilla Colletts tid rådet et kvinneideal som tilsa at kvinner skulle være tilbakeholdne og beskjedne, ikke tale offentlig, ikke få utdanning, men konsentrere seg om oppgaven som sin manns hustru og barnas mor. Kvinner ble betraktet som utstyrt med en spesiell evne til kjærlighetsfull omsorg, det talentet skulle de benytte seg av til familiens beste. Samtidig tilsa 1800-tallets kvinneideal at kvinner ikke selv skulle avsløre hvem de eventuelt måtte ønske å gifte seg med. I Amtmandens Døttre demonstrerer Camilla Collett at et slikt kvinne- og kjærlighetssyn er dømt til å mislykkes fordi det verken er en verdsettelse av kvinner eller kjærlighet. I stedet fører idealet til at kvinner lærer å ofre seg for andres lykke.
Se faksimiler av 1. utgave, 1854/55 (NB digital)
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
