Chris Nyborg
Peder Rafns visebok ligger til daglig trygt oppbevart i et av Nasjonalbibliotekets magasiner. Når den en sjelden gang hentes fram, vet man til enhver tid hvor den befinner seg – på en konservators bord, på spesiallesesalen eller i en safe. Vi vet hvor den er, men vi vil jo så gjerne også vite hvor den har vært. Hvilken reise har denne boka vært på gjennom mer enn 380 år? Vi burde finne ut mer om proveniensen, sa vi da vi planla arbeidet med boka. Men dette handler om mer enn en av boksene det skal krysses av i under et prosjekt. Vi vil vite hvem som har bladd i den før oss, hvem som har sunget sangene, hvem som har tatt vare på denne unike samlinga av visetrykk. Vi vil vite hvem vi skal takke for at boka fortsatt finnes.
«Actum Kiøbenhaffnn ut supra dato» står det på innsiden av permen i Peder Rafns visebok. Datoen det vises til var 22. juli 1641 – den dagen var viseboka altså i København, og i 1936 ble den kjøpt av Universitetsbiblioteket fra De Heibergske Samlinger i Sogn. I de nær 300 årene mellom dette har vi visst svært lite om hvor boka har befunnet seg. Da Solveig Tunold for første gang presenterte boka, skrev hun at «inntil for et par år siden hadde den ligget blandt gammelt skrammel på en bondegård» (Tunold 1936c, 2).
Peder Rafn var i København i 1641, og det er ingen grunn til å tenke annet enn at han fikk boka personlig overrakt da. Den må så ha blitt med ham til Stavanger. Det eneste som har vært skrevet om bokas videre vandring er en fotnote om at en Aschrim Helgesen Hynium en gang satte sitt navnetrekk på et tomt blad bakerst i PRV 15 (Tunold 1936c, 2 note 3). Så langt vi vet er det ikke tidligere gjort forsøk på å identifisere ham nærmere, og i hvert fall er ingenting publisert.
Med dagens tilgang til personalhistoriske kilder var det enkelt å identifisere mannen. I folketellinga fra 1801 ble han skrevet ned som Asgrim Helgesen, og bodde på Hynium. Gårdsnavnet ble senere til Hønjum, og den formen ble brukt som slektsnavn på 1900-tallet. I dag heter den formelt Hynjo, og er gnr. 5 bnr. 1 i Lærdal kommune.
Agrim Helgeson, som er den lokale formen av navnet hans, var født på Hynjo i 1727. Foreldrene var Helge Agrimson Sælto og Guri Jonsdotter; mora kan ha vært i slekt med en tidligere bruker og eier på gården. Agrim ble skoleholder i nokså ung alder, og hadde den jobben ved siden av gårdsdrifta helt til 1773. Han ble gift og fikk fire barn i ekteskapet, i tillegg til et barn utafor ekteskap. Han døde i 1803.
I boka finner vi også andre navn. På en annen tom side i PRV 15, sida før Asgrims navn dukker opp, finner vi Guri Agrimsdotter. Hun var datter av Agrim Helgesson og Guri, og tok sammen med sin mann over gården. Agrim Lasseson har skrevet navnet sitt, trolig som en skriveøvelse, på et tomt blad bakerst i PRV 20. Han levde fra 1795 til 1859, var Agrims dattersønn og ble bruker og eier på Hynjo.
Dette peker i retning av at boka har befunnet seg på Hynjo i lengre tid. Ifølge bygdeboka var Agrims etterkommere på gården til 1934, og det var derfor naturlig å tenke i retning av at det var ved det salget at boka ble funnet og kom til museet.
Løsninga viste seg å stå på en av de første sidene i boka. Sammen med katalognumre fra Universitetsbiblioteket står det «DHS 14838» med svak blyantskrift. DHS er åpenbart De Heibergske Samlinger, og dermed ble det mulig å finne den i katalogen. Der er den ført inn som «Bok», presisert til «Samlarhefte». I den nærmere beskrivelsen står det at det er «Et samlerhefte inneholdende 80 danske små trykk og 23 tyske småtrykk (religiöse sanger) fra tiden 1583–1634. På bindets inderside en tilegnelse av boken til lagmann i Bergens og Gulatings lag..?.. (sic). Peder Ruffen, datert 1611 (sic). Kjöpt av Johanna Hönjum, Lærdal» (De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseums katalog, DHS 14838.)
Upresisheter til tross, det er ingen tvil om at det er riktig bok. Det er heller ingen tvil om at det er nettopp den siste av Agrim Helgesons slekt som den 3. april 1934 solgte boka til museet. Vi kan da sette opp ei eierrekke som dekker en stor del av perioden mellom Peder Rafns død og Universitetsbibliotekets oppkjøp.
Fig. 1. Agrim Helgeson Hynjos håndskrevne tekst på tomt blad i PRV 15, der han oppgir datoen 21. mars 1746.
Agrim Helgeson har skrevet navnet sitt to ganger i boka, og på baksiden av tittelbladet til PRV 49 står det at han fikk den 21. mars 1746. Den kunnskapstørste, unge skoleholderen har fått tak i boka mens han var i slutten av tenårene. Dessverre har det ikke latt seg tyde hvem eller hvor han fikk den fra, og det er derfor lite trolig at vi klarer å dekke de rundt hundre årene som hadde gått før han fikk tak i den. Som beskrevet har vi sterke holdepunkter for at boka fulgte eierne på Hynjo helt fram til 1934. Med det som forutsetning kan vi sette opp ei eierrekke.
De rundt hundre årene fra Peder Ravns død og fram til Agrim Helgesen fikk boka i 1746 må inntil videre forbli et mysterium – et vi trolig aldri vil kunne komme helt til bunns i.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Peder Rafns visebok har lenge vært en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er intet mindre enn Nordens største enkeltsamling av visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634. Samlingen er et massivt bidrag til en kildefattig tid.
Denne tekstkritiske versjonen av Peder Rafns visebok åpner tilgangen til dette unike materialet for forskere og andre interesserte, og belyser den i et bredt tverrfaglig perspektiv. Transkripsjonen av tekster og melodier følger moderne edisjonsfilologiske standarder, og fragmenterte tekster er – så langt det er mulig – restituert etter andre eksisterende kilder. Utgaven er utstyrt med kommentarer til trykkenes materialitet, omtalte personer, illustrasjoner, melodier og bibelreferanser, med ordforklaringer, samt faglige innledninger.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
