Amtmandens Døttre (1854/55)

av Camilla Collett

KOMMENTARER


Kommentarene er også tilgjengelige som «pop-ups» i teksten.


Snees Aar] 20 år

Amter] tilsvarer nåværende fylker, på midten av 1800-tallet var det ca. 20 amt i Norge

Leiligheder] omstendigheter

Skilderierne] dekorasjoner, f.eks. malerier og tegninger

Kobberstik] bilde på papir framstilt ved hjelp av en gravert eller etset kobberplate

Christianus VII rex] Christian VII (1749–1808), konge av Danmark-Norge 1766–1808

undertiden] av og til

Med Forlov] unnskyld

Amtmanden] embedsmann som styrer et amt

Mikkelsmis] Mikkelsmess/St. Mikaelsfest, en religiøs høytidsdag til minne om erkeengelen Mikael, kalles av og til også høsttakkefest

Hvad befalls] unnskyld; hva mener/sier du

sangvinsk] optimistisk

man betages af] man får

tredsindstyve] 60

Kummer] bedrøvelse; sorg

Sagtmodighed] tålmodighet

uafvendeligt] som ikke kan hindres

tieckske] henvisning til Johann Ludwig Tieck (1773–1853), jf. innledningen, «Fru Ramms ‘romantikk’»

Surrogat] erstatning

Fjedre] fjær

Terner og Kammerjomfruer] tjenere

uhildet] upartisk

Forekommenhed] elskverdighet

Gemyt] sinn; sinnelag

conserveret sig] holdt seg

halvtredie Aar] to og et halvt år

Meerskumshoved] tobakkspipe laget av merskum (et grått eller gulhvitt mineral)

frændeløs Yngling] venneløs ung mann

skupper] plasserer; skubber

Pulterkamre] roterom; skrotloft

duer] duger

smudsigt Linned] møkkete tøy (skjorter og undertøy)

benauet] engstelig; bekymret; beklemt

min stakkels Byron, begynde Lordgrillerne at gaae af Dig?] Cold sammenlignes med Lord Byron (1788–1824), britisk poet og ledende skikkelse i den britiske Romantikken. Byron var kjent for å være forfengelig og opptatt av sitt utseende.

alskens Qvalm og Tummel] all mulig uro, ubehag og ståhei

brav] bra

forslaae] være nok; strekke til

Rivning med Verden] stridigheter

sporende] inspirerende

s’gu] eg. saagu, uttrykk som forsterker det som blir sagt; jaggu; jammen

døie] tåle; gjennomgå

den Art Subjecter] den typen

Tølpere] slubberter; lømler

for den A.’ske Sags Skyld] Cold har gjort forretninger på vegne av amtmannen

piquant] (fr.) tiltrekkende; lokkende; pirrende

opløben Skoletøs] lang og spinkel skolejente

Psyche] ung, vakker kvinne; refererer til den greske myten om Amor og Psyke, jf. innledningen, «Komposisjon og tematikk»

raphaelske] Rafael (1483–1520, eg. Raffaello Santi), italiensk maler og en av høyrenessansens mest fremtredende kunstnere sammen med Leonardo da Vinci og Michelangelo.

Fantast] person som drømmer seg bort fra virkeligheten; svermer; utopist

kjæmpe mod Veirmøller] henvisning til romanen Don Quijote av den spanske forfatteren Miguel de Cervantes Saavedra (1547–1616)

forsyne] forvare

Ølqveisen] fylleangsten

delirium tremens] anfall av uro og forvirring, og ofte hallusinasjoner, som kan oppstå i forbindelse med kronisk alkoholisme

Subsistents] underhold; livsfornødenheter

Chicori] sikori, plante i kurvblomstfamilien, brukt som kaffeerstatning

Tenotomie] gjennomskjæring av sener for å forlenge en forkortet sene eller muskel

Benauelser] lidelser

hedde] kalles; heter

skrutrygget] hadde pukkelrygg

Fatalist] tilhenger av fatalismen, person som tror at alt er forutbestemt

S] forkortelse for et sted, i de tidlige romanene er det vanlig å ikke skrive steds- og personnavn fullt ut

Contrabog] regnskapsbok

Annotationsbog] notisbok

Faun] romersk skoggud med bukkebein

En anden Gang er en Skjelm] det er ikke sikkert anledningen byr seg en gang til

Coloratur] utsmykning

ugeneerteste Frihed] få være i fred

Fusentast] person som handler overilt

laborerte] utførte undersøkelser, eksperimenter eller analyser

denne Forfatter] Jean de La Fontaine (1621–1695), fransk dikter

Bengel] lømmel

Griller] underlige innfall; fikse idéer; nykker

broget] vanskelig

Fortræd] ergrelse

itu] i to; i stykker

Lectier] oppgaver; lekser

Drillerie] erting; mobbing

Metamorphosen] forvandlingen

Taskenspillerstykke] bedrageri; forvrengning

Pædagogus] pedagogen; læreren

«mit schüchternen, verschämten Wangen sieh’t er die Jungfrau vor sich steh’n»] henvisning til diktet «Das Lied von der Glocke» av den tyske dikteren Friedrich von Schiller (1759–1805), gjendiktet av Ivar Aasen (men av poetiske grunner er linjene stokket litt om): «Men litle jenta stor er vordi / og stend i beste blomen sin, / ven som ei himmelssyn på jordi / med blygdar-raudning bjart om kinn» (Framande dikt frå fire tusen år, redigert av Hartvig Kiran, Sigmund Skard og Halldis Moren Vesaas. Samlaget, Oslo 1995 [1968], s. 222, sp. 2, l. 1–4)

Etatsraadinde] en som er gift med en mann med tittel «etatsråd» (dansk rangtittel)

skagede] ristet

Avner] små blader, rusk

altklug] veslevoksen

kaue] hauke; rope; lokke

Vraa] avkrok

mødige] trøtte; søvnige

Leddet] gjerde; grind

Skjønne Minka] russisk folkevise, fire vers av visen er nedtegnet i den håndskrevne Ullmanns visebok fra 1865 (Norsk visearkiv)

Hvorfra kommer Du, o lille Stjerne] fra skillingsvisen «Tåren» (bl.a. trykket i Alf Prøysen (red.): Skillingsviser, Oslo 1975, der oppført med dansk opphav)

Air] viktig mine/holdning; viktighet

forjadsket] ødelagt

Mammelukker] vid underbukse med blonder nedenfor skjørtekanten

Pidskefletninger] hårfletter

«herrlich in der Jugend Prangend wie ein Gebild aus Himmels Höh’n»] henvisning til diktet «Das Lied von der Glocke» av Friedrich von Schiller (1759–1805), gjendiktet av Ivar Aasen (men av poetiske grunner er linjene stokket litt om): «Men litle jenta stor er vordi / og stend i beste blomen sin, / ven som ei himmelssyn på jordi / med blygdar-raudning bjart om kinn. / Då kjem eit ukjent sviv i barmen, / og guten vert om hjarta veik» (Framande dikt frå fire tusen år, redigert av Hartvig Kiran, Sigmund Skard og Halldis Moren Vesaas. Samlaget, Oslo 1995 [1968], s. 222, sp. 2, l. 1–6)

ubehændige] usmidige; klossete; famlende

Schillers «Taucher»] «Der Taucher», dikt av Friedrich von Schiller (1759–1805)

hidse] heise

forhen] tidligere

«frisk begyndt, halv fuldendt»] eg. «godt begyndt er halvt fuldendt», fast uttrykk for at en god begynnelse øker sjansen for en god avslutning

Reunions] selskapeligheter

Kanefarter] utfart med hest og slede, ofte med selskap etterpå

Statholder] person som på regentens vegne styrer en landsdel eller et land med særlig status, Norge ble under unionen med Danmark i lange perioder styrt av en statholder

«Ueberschwenglich»] (ty.) overstrømmende

Sphære] krets

Fernis] overflate; glans

Affectation] tilgjorthet

George Sand] den franske forfatter Amandine-Aurore-Lucile Dupin (1804–1876), senere baronesse Dudevant, skrev en rekke romaner under psevdonymet George Sand

Storm Vang] Johan Storm Wang (1800–1849), norsk forfatter

løse vort Forhold hen] oppheve forlovelsen

Sqvalder] sladder

Luftcasteller] luftslott

Hoben] gjeng

lutter Galanterie] ren høflighet

raillere] gjøre narr av

Æselet i Fabelen] henvisning til Æsops fabler, en samling fortellinger som i følge folketradisjonen skal ha blitt fortalt av slaven Æsop på øya Samos på 500-tallet f. Kr.

Skjødehund] liten hund (som en kan ha på fanget)

enfin] (fr.) nåvel; kort sagt; altså

hun havde jo ikke Skjønhedens Udhængsskilt] hun var ikke vakker

forrige Inclinationer] forrige flammer/kjærester

sindrigt] klokt; skarpsindig; vittig

kuns] bare

Hallunk] skurk; bedrager

klinkes] repareres

Skumpelskud] utskudd

Creaturerne] hestene og kyrene

anstillede] utvekslet; sagt

Ørsteds Haandbog] Håndbog i den danske og norske lovgivning (6 b., 1822–1835) av Anders Sandøe Ørsted (1778–1860), dansk jurist, embedsmann og (stats)minister

vidtløftig Indstilling] omstendelig forslag/tilråding

give sine Tanker Gehør] (ta seg tid til) å tenke gjennom noe

echaufferet] opphisset

af Lave] i uorden

danske Digter] Henrik Hertz (1797/98–1870)

Om Kummer … ikke stort] fra lærediktet «Naturen og Kunsten» (Første Afdeling) av Henrik Hertz (1797/98–1870). Midterste linje er feilsitert, hos Hertz lyder den: «Har bleget Foraarsroserne paa Kinden».

Teint] hudfarge; ansiktsfarge

en lystig Strauszer] en dansemelodi av enten Johann Strauss d.e. (1804–1849) eller Johann Strauss d.y. (1825–1899)

Information] undervisning

Feier] rask norsk folkedans

Galopp] rask dans i 2/4 takt

Lorgnetten] brille uten stenger som en fester med en klemme over neseryggen

recommanderet] anbefalt

geraade] komme

gjorde af dem] holdt av dem; var glad i dem

Kjoleskjødet] snipper på en mannsfrakk

høragtige] hør: lin

cholerisk] hissig; oppfarende

gjøre Cour] flørte; varte opp; beile

stoisk] uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse

183.] årstallet er sannsynligvis bevisst ufullført av forfatteren, i de tidlige romanene er det vanlig å ikke skrive navn og datoer fullt ut

Maleriet … Stedmoder] det finnes flere kjente malerier med dette motivet, f.eks.: 1640 av den nederlandske maleren Theodoor van Thulden (1606–1669); ca. 1667–1668 av den nederlandske maleren Jan Steen (ca. 1626–1679); ca 1671–1675 av den nederlandske maleren Gérard de Lairesse (1640/1641–1711); ca 1700 av den italienske maleren Antonio Bellucci (1654–1726); 1704 av den tyske maleren Johann Heiss (1640–1704); 1774 av den franske maleren Jacques-Louis David (1748–1825); 1840 av den franske maleren Jean-Auguste-Dominique Ingres (1780–1867)

Gighen] hestevognen

Til, til Tara … Dala] eg. en gammel regle, «Till, till tare»: Till, till tare! / I morgen skal vi fare / langt bort i dype daler / til Elvekongens saler. / Der er så godt å gjete, / der faller ingen væte. / Der vokser løken, / der galer gjøken, / der bygger sulua, / høyt opp i furua, / der danser dua / med røde gullband i lua.

Passiar] samtale

uveibart] ufarbart

Ammeviser] vuggeviser

Der er … Furua] se kommentar til «Til, til Tara» over

Venusvogn] en plante med mørkeblå blomster, også kalt «storhjelm»

En til Faer … drog] fra barnesangen «Ro, ro til fiskeskjær»

Fortred] ubehagelighet; trøbbel

Columbus og Magelan] Christofer Columbus (1451–1506) og Ferdinand Magellan (1480–1521), oppdagelsesreisende

Caculens] kalkyle; beregning; overslag

«Mesdemoiselles Danaidernes Historie»] Danaidene måtte ifølge gresk mytologi øse vann i et bunnløst kar

Sublimt] opphøyd; fullkomment

Kanapéen] mindre, benklignende sofa

Gjæk] tosk

disputeret] snakket; diskutert

ziirligere] høfligere

forspilde] ødelegge

uden Omstændigheder] uten omsvøp eller formalitet

Bonjour] dobbeltknappet frakk som rekker til knærne

før] tykk(fallen)

Cocarde] rosett, knapp

Verkensvest] verken: (hjemmevevd) stoff

blaaternet] blårutet

og Iduns … staaer] fra diktet «Hvor herligt er mit Fødeland» (også kalt «Nordmandssang») av Simon Olaus Wolff (1796–1859), utgitt i samlingen Samlede poetiske Forsøg (1833)

vever] livlig; kvikk (og lett)

Aparte] uvanlig; sjeldent

Taskenspillers] bedragers

Forraad] lager; opplag; forsyning

Takkelagen] fellesbetegnelse for et skips tauverk som hører til mastene

probat] virkningsfullt

was ist das!] (ty.) hva er dette?

curiøs Habit] merkeligt antrekk; merkelig drakt

Befordringen] transporten

Det kalder jeg at komme til Skrædderens Barsel] refererer til et dansk uttrykk for at det står dårlig til med noe: «som ved skrædderens barsel, hvor de aad barnet med» («barn» refererer her til brødsmuler (evnt. en spesiell kake), ikke til babyen)

tête à tête] (fr.) fortrolig møte; samtale under fire øyne

Stangbidsel] bissel: tau om hodet og i munnen på hest

fortryde] angre

Skjækerne] dragerne/trestengene mellom hesten og vognen

Fjerdingvei] en fjerdedels mil

Valpladsen] eg. kampplass, her: sted der det har skjedd noe

es waren schöne Zeiten, Karlos] (det var gode tider, Karlos); henvisning til skuespillet Don Carlos (1787) av Friedrich von Schiller (1759–1805)

Ridder … Dragen] referanse til legenden om Sankt Georg, der han befrir en hel by fra en drage som daglig krevde å få spise to av byens unge innbyggere

uleiliget] besværet; brydd

Troppisters] referanse til den kulturpolitiske striden i 1830-årene mellom «Patriotene» (som Henrik Wergeland representerte) og «Intelligenspartiet» (som Johan Sebastian Welhaven representerte). «Intelligenspartiet» ble også kalt «Troppen». Jf. innledningen, «Georg Colds forankring i tid og sted».

Skoser] krenkelser; spydigheter

H.] forkortelse for «Helvede»

agerer] bære seg at som; late som man er

Kjærn] tjern (merk at skrivemåten «Kjærn»/«Kjern» varierer, jf. neste setning)

Aakander] vannliljer

Kingos psalmebog] Thomas Kingo (1634–1703), dansk salmedikter og biskop

lapidarisk] som hugget i stein

convexe] konveks: utbuet; krummet utover

«en Hytte og hans Hjerte»] En Hytte og hans Hjerte, lystspill i 3 akter av Scribe og Alphonse (oversatt av Carl Borgaard og fremført første gang 15. april 1836 på Christiania Theater)

«God Dag, Øxeskaft.»] henviser til folkeventyret «God dag, mann! – Økseskaft», utgitt i Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr 1841–1844

Scribe] Augustin Eugène Scribe (1791–1861), fransk forfatter

dygtig Hjertestyrkning] real dram

personel Capellan] kapellan som en sogneprest selv lønner

Thekjedel] tekjele

Exklamationer] utbrudd; utrop

journalière] (fr.) omskiftelig

ravnekrogske Forhold] ravnekrok: avkrok

Incarnat] framtreden; framtoning

wer kan wissen, wo der Mund aufhört und das Lächeln beginnt] (hvem kan vite hvor munnen slutter og smilet begynner); henvisning til novellen Florentinische Nächte av den tyske dikteren Heinrich Heine (1797–1856)

træde ud i Førhed] bli tykk(fallen)

Forstillelsesfærdighed] evne til å være unaturlig/uekte; evne til å narre

Hvidtjørnen] en type stor, blomstrende busk

Forqvakling] ødeleggelse

Galanterie] oppvartning

billigt] rimelig; passende

Anpart] andel

slet dulgte Ringeagt] dårlig skjult forakt

Rivninger] uenigheter; stridigheter

Spirituosa] brennevin

Punsch] drikk bestående av vann, vin, sukker og sitron

storpralende] storskrytende

Railleri] spøk; spott

Skilderie] tegning; reproduksjon

partie du plaisir] (fr.) selskap; en del av moroa

Reminiscencer] erindringer

culmineret] nådd høydepunktet

indgydt] fylt

brogetklædte] som hadde forskjellige klær

Gestalter] skikkelser

gebærdede] oppføre

Vidielænke] tau; bånd

minutiøs] svært nøyaktig; svært detaljert

Anglen] fiskekroken

Perorationer] (siste del av) tale

Kryster] udugelig og svak person

Philister] trangsynt; spissborger

Stokfisk] tørrpinn

Skjøn Havmand …] sitat fra skuespillet Fiskerne (1779) av Johannes Ewald, henspiller sannsynligvis på folkevisen «Agnete og havmanden»

vindig] lett; uten tyngde

Patron] beskytter, velgjører; skytshelgen

oppebie] (av)vente

Nereidegruppe] gruppe av havnymfer (gresk mytologi)

Kjolen] mannsdrakt med knelang jakke eller frakk

Visen] folkevisen «Agnete og havmannen»

spildt Møie] bortkastet anstrengelse

formaaede] klarte

Stokprosaisters] prosa: begrepet stod i den tiden ofte for det motsatte av følelser og romantikk (hverdagens prosa)

Almisse] gave til nødlidende

blev optaget paa en … nær] alle bortsett fra en ble spurt

confust] forvirret

lorgnetterede] betraktet gjennom en lorgnet, især på en nærgående, kritisk måte

forbindtligste] høfligste

Gratie] ynde og glede

Mutterwitz] naturlig humor

uartig] uforskammet; uoppdragen; uskikkelig

Tinstager] lysestaker av tinn

enlige Stand] være ugift

bornerede] innskrenket; sneversynt

slappede] svekket

Udtog] utvalg; utdrag

Dolhuus] galehus; dårekiste

Sky] engstelse

widerwärtig] (ty.) motbydelig; støtende; fornærmelig

utækkelig] frastøtende

Betleren] tiggeren

Romandaad] heltedåd

forloren] fortapt; ødelagt

Kommers] lystige lag; selskaper; spetakkel

Sviir] drikkelag

afgjort] avholdt; yndet

leider dessen] (ty.) dessverre

producere sig] oppføre seg; ta seg ut

Numere] personer uten særpreg

Ansigts Sved] uttrykk for at noe er slitsomt

Samdrægtighed] enighet og harmoni

Anskuelser] synsmåter; meninger; oppfatninger

fiirsindstyveaarige] 80-årige

drikke vore Dødes Minni] drikke minneskål til ære for de døde

Gjemmer] sted der en oppbevarer personlige eiendeler

ovenikjøbet] dessuten; til og med; hva mer er

Alle Mænd … Piedestalen] henvisning til den greske myten om Pygmalion og Galathea, jf. innledningen, «Komposisjon og tematikk»

Piedestalen] sokkel for statue

Aag] tvang; plage

Statsraadsafdeling] regjering

Madame Dudevants Romaner] den franske forfatter Amandine-Aurore-Lucile Dupin (1804–1876), senere baronesse Dudevant, skrev en rekke romaner under psevdonymet George Sand

Moradser] sumper

Frihedsmegære] megære: hevngjerrig/misunnelig kvinne

Madame Roland] Jeanne-Marie Roland (1754–1793), fransk politisk aktivist, aktiv under den franske revolusjonen

Madame Le Gros] Madame Legros skal ha sørget for Jean Henri Latudes løslatelse fra fengslet Bastillen i 1784, jf. kommentar til la Tudes og Bastillen

la Tudes] Jean Henri Latude (1725–1805), fransk forfatter, berømt for sitt langvarige fangenskap i Bastillen og hans mange rømninger fra fenglset

Bastillen] festning i Paris, oppført 1370–82, brukt som fengsel på 1600- og 1700-tallet

borgerlige Ombud] offentlige verv

Tschakot] sylinderformet militært hodeplagg

Emancipationsskrig] rop om frigjøring og likestilling

fyrgetyve] 40 (kommer fra oldn. fjórir tigir, fjórutigi = fire tiere)

huult] falskt

Attestats] attester

Garotten] halsjern som dødsdømte ble kvalt med

Strikken] galgen

Vraae] (av)krok; gjemmested

ridiculeret] latterliggjort

clair-obscur] halvlys; dunkel belysning

levet christelig af] vært veldig opptatt av

Gratie] skjønnhet

Undseelsen] blygheten

i Bjerget Indtagne] bergtatt; forhekset

gjækkende] spøkefullt

Thorvaldsens Marmorgenier] Bertel Thorvaldsen (1770–1844), dansk kunstner og billedhugger, kjent for en rekke statuer og monumenter, mange av dem i marmor

Vesta] skytsgudinne for hjem og familie (romersk mytologi)

Einheriestrid] einherje: fallen kriger som er kommet til Valhall (norrøn mytologi)

kan Du rulle Stenen … igjen] såkalt sisyfosarbeid. I gresk mytologi måtte kong Sisyfos som evig straff rulle en stor stein opp et fjell. Hver gang han nesten var på toppen, mistet han grepet og steinen rullet ned til foten av fjellet igjen.

snildt] kløktig; skarpsindig

nervens Svækkelse] nervelidelse; nervesykdom

Naphta] eter

Valeriana] plante brukt som beroligende legemiddel

«naar Bladene falder af Træerne»] I et brev fra mars 1836 skriver Johan Sebastian Welhaven til Camilla Wergeland: «Camilla! i Sommer naar Blomsterne falde af Træerne da er det Tid at skilles.» (Amundsen 1926–34, bd. 1: 235)

Moschus] plante, brukt som krampestillende, stimulerende legemiddel

Blideste] vennligste; mildeste

røddet] ryddet

det sorte Skriin] kisten

Anstalter] unødig arbeid; unødige forberedelser

ligestemt] likesinnet

Complection] tilstand

Discurser] samtaler

Kaméer] smykkesteiner med utskåret bilde i relieff

chromatiske Løb] halvtonetrinn

Hjemvee] hjemlengsel

Confusion] forvirring

ci-devant] (fr.) forhenværende; tidligere

delicat] taktfull

Fruentimmernetheder] alle slags finere kvinnesysler

Hvoraf sig Guden spinder / Til Net om Hjerterne de stærke Baand] hentet fra Dandserinden. Et Digt i tre Sange (1832) av Frederik Paludan-Müller (1809–1876)

Daphnis] skikkelse i gresk mytologi, den mytiske oppfinneren av hyrdediktningen.

Le] redskap brukt til å slå gress o.l.

desuagtet] likevel

Huld] hengivenhet

Udtydninger] fortolkninger

bekritle] tale nedsettende om; kritisere

Prosa] (alt for) triviell og hverdagsaktig tenke- eller handlemåte

Blusel] skamfølelse

sagte] stille

Knortekjep] trekjepp

Resolution] beslutning; bestemmelse

fjantede] fjollete

Vandel] atferd; livsførsel

Ringeagt] forakt

Gebærde] oppførsel

Ritter, treue Schwesterliebe, widmet Euch dies Herz] (Ridder, dette hjerte vier sin trofaste søsterkjærlighet til Dem); henvisning til balladen «Ritter Toggenburg» (1797) av Friedrich von Schiller (1759–1805)

Vindbeutel] eg. vindbyge, her trolig: oppblåst person eller person som skifter mening ettersom vinden blåser

capricieus] lunefull; underlig

gjøre Honneurs] gjøre sine plikter som vertinne

gjorde hende … Afbigt] unnskyldte henne; ba henne om forlatelse

Halvtreds] 50

forvænt] bortskjemt; kresen

Drivefjeder] motiv

Rahel … Lea] jf. bibelhistorien om Rakel og Lea i 1. Mosebok. Jakob lures til å gifte seg med Labans eldste datter Lea, i den tro at hun er Rakel, Leas yngre søster.

uskrømtet] oppriktig

vrantne] sure; negative; vanskelige

chevaleresk] ridderlig; kavalermessig

leed] likte

Altergang] nattverd

Catechisation] overhøring av menigheten

Chordør] åpning mellom kor og skip i kirke

Personelcapellan] kapellan, som en sogneprest selv lønner

begegnet] behandlet; tatt i mot

Kurven] avslaget

bæver] skjelver

indrankede] viklet inn

Løsaf] avløsning

Tridschlers Bastion] Tritschlers bastion på Akershus festning i Oslo

werthersk Drømmerie i Naturen] henvisning til Die Leiden des jungen Werthers (1774), en brevroman av Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832)

qvækeragtig stille] kveker: en som tilhører protestantisk kirkesamfunn, stiftet ca. 1650 i England. Kvekernes andakt foregår som oftest i stillhet.

vort Hydra] vårt store onde; Hydra er en mytisk figur, et kjempestort sjøuhyre

Arne] eg. ildsted, her: familiekrets; hjem

Sirids] gresshoppelignende insekt

Agerixes] en type fugl

mentorsværdig] veiledende

naragtige] tåpelige; latterlige

Paludan-Müllers Psyche] Amor og Psyche. Et Mythologisk Drama (1833) av Frederik Paludan-Müller (1809–1876)

Elisa eller Mønstret for Koner] Elisa, eller Mønstret for Koner av Wilh[helmine] Karl [Karoline] von Wobeser [1769–1807]. Oversatt av M. Tøxen, Kjøbenhavn, 1799

Robinson] Robinson Crusoe (1719) av Daniel Defoe (1660-1731)

Platous Geographie] Udtog af Geographien for Begyndere (1812) av Ludvig Stoud Platou (1778-1833)

Balles Lærebog] populær betegnelse for en utgave af Luthers Lille Katekismus med forklaringer, utgitt av biskop Nicolai Edinger Balle (1744–1816) i 1791 med tittelen Lærebog i den evangelisk christelige Religion

Thiemes første Næring] Første Næring for den sunde Menneskeforstand (1803) av Karl Traugott Thieme og M. R. Flor

Freudvoll … liebt] fra skuespillet Egmont (1788) av Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832), oversatt av Ingeborg v.d. Lippe Konow: «Frydefuld, / smertefuld, / tankefuld gaa, / hige / og vige / i bange Attraa; / juble mod Himlen / og længes mod Grav; / lykkelig ene / hvem Hjertet hengav» (Goethe: Egmont, Det norske Aktieforlag, Kristiania, [1898])

Tøieri] tøys

Uartighed] uforskammet ytring

Kjerulf] Halfdan Kjerulf (1815–1868), norsk komponist

Min Tanke … Blik] fra diktet «Længsel» (utgitt i samlingen Sang og Sagn, 1840) av den danske dikteren Christian Winther (1796–1876)

Ak hvor … fik] fra diktet «Længsel» av Christian Winther, jf. over

Næsten] naboen(e)

Force] sterk side; styrke

Chasseur apportez] (fr.) apport; hent, Chasseur: jeger

Ritmester] offisersgrad i kavaleriet mellom løytnant og major

Escadron] taktisk enhet i kavaleriet

Electriseret] oppildnet

Madonna della Sedia] maleri (1514–15) av Rafael (1483–1520, eg. Raffaello Santi)

Kleopatra] maleri (ca 1640) av Guido Reni (1575–1642)

… ved sin Side] begge malerier befinner seg i Galleria Palatina i Palazzo Pitti i Firenze

Abeilard … Heloise] viser til en av historiens mest kjente ulykkelige kjærlighetshistorier, mellom Peter Abélard (1079–1142) og Héloïse (1101–1164), jf. innledningen, «Komposisjon og tematikk»

Secretair] skrivebord

Uldgarns Overflødighedshorn] en slags liggende vase laget av ullgarn

en Melodie af Jægerbruden] trolig en sang fra operaen Der Freischütz (på norsk kalt Jegerbruden) fra 1821 av Carl Maria von Weber (1786-1826)

Rugbraate] rug som vokser opp etter en bråtebrann

Kloppen] liten gangbro av stokker eller stein

Mesalliancer] ekteskap med en som står sosialt lavere enn en selv

Lægdsdreng] fattiggutt

Hallunk] kjeltring; skurk

gudsforgaaen] syndig

nedrig] tarvelig; simpel

Skrællingen] feigingen

Två plantor … grøna] henvisning til Frithiofs saga (1825) av Esaias Tegnér (1782–1846), inspirert av islendingesagaen Frithiofs saga

vilde … holdt ham indenfor Skrankerne] ville hindret ham

ubændig] ustyrlig; sterk; vill

lafontainisk] Jean de La Fontaine (1621–1695), fransk dikter

tromlitzsk] A. von Tromlitz, pseudonym for Karl August Friedrich von Witzleben (1773–1839), tysk forfatter

komme … á propos] komme når det gjelder

Nornen] skjebnegudinne i norrøn mytologi

vrantne] vanskelige; vrange

Satyrblik] satyr: naturgud i gresk mytologi, halvt mann, halvt bukk, spiller på det mannlige begjæret

Excellencen] tittel for personer av høy rang

Skinliv] liv i illusjoner; overfladisk livsførelse

Copist] avskriver

Bureauchef] byråsjef; sjef for hvert av kontorene i regjeringsdepartementene el. for et kontor i en større statsinstitusjon

Bygdeprocurator] sakfører på landet

Polskpas] et kortspill

frapperet] forbløffet

Mammuthhjerte] hjerte av stein

frappant] slående

Kabinettet] regjeringen

hvorvidt er Du avanceret med hende] hva slags forhold har dere

iversygt] svært ivrig

femme emancipée] (fr.) fri(gjort) kvinne

Dronning Caroline] Caroline Mathilde (1751–1775), gift med Christian 7., dronning av Danmark og Norge fra 1766 til 1772, skal ha ridd overskrevs på hesten iført skinnbukser og herrestøvler

Amazone] sterk (og stridslysten) kvinne

Despotie] tyranni

Chimæren] fantasifosteret; tankefosteret

minutieusere] meget nøyaktig

toede] vasket

marterfuld] smertefull

betydet] oppfordret

Phantast] drømmer

Pedant] en som henger seg opp i uvesentlige småting

sagte] forsiktige

Relief] særpreg

Arethusa] nymfe som ble til en fontene (gresk mytologi)

In dieser heil’gen Runde](ty.) i denne hellige krets

Marvbudding] brødpudding med rød saus til, jf. http://www.bokselskap.no/boker/kogebog/buddinger

«hvidbarmede Colma fra Stormenes Bjerg»] henvisning til Ossain, se under

Ossain] hovedperson i Fragments of Poetry Translated from the Gaelic and Erse Language (1760) av James Macpherson (1736–1796), skotsk forfatter

Slet] presis

Tarv] interesse

brogede] ikke ensfarget

brustent] med sprukken stemme

bredskjødet] vid, bred

Nettel] tøy av fint bomullsgarn

Hølk] lue

Mignonsphysiognomie] yndlingsutseende

Merinos Kjole] ullkjole

nivellerende] utjevnende

Føie] berettigelse

Stuccaturarbeide] dekorasjoner av gips

Loft] innvendig tak

bramløs] beskjeden

Aftentaffel] aftenmåltid

Damaskdækketøi] damaskduk

Huusgeraad] gjenstander; (kjøkken)utstyr

Galoppadetrin] dansetrinn

Gemak] rom

sanctum sanctorum] det aller helligste

Bouchers] François Boucher (1703–1770), fransk maler

Azur] dypblå farge

Mandarin] porselensfigur

Anokronismer] noe som ikke hører hjemme (i en bestemt tidsepoke)

Hilsen] godt helbred

Liebhaber] person som viser stor interesse for noe; person som gjerne vil ha noe

Prindsesse Scheherezades] den kvinnelige hovedpersonen og eventyrfortelleren i eventyrsamlingen Tusen og én natt

Ridder von Gleichens Verdensberømte] trolig referanse til det tyske sagnet om Ludwig von Gleichen som reiser fra kone og barn for å dra på korstog med Ludwig IV i 1227. Han blir tatt til fange av en sultan. Von Gleichen og sultanens datter forelsker seg og han tar henne med seg hjem tilbake til kona. Der deler de alle samme seng (og senere grav).

Sirz] glatt, tettvevd bomullstøy

Phillips berømte Malerie] maleri av Lord Byron malt av den engelske maleren Thomas Phillips (1770–1845), jf. http://www.gac.culture.gov.uk/work.aspx?obj=24070

ætherreent] (eter-rent) klart, like rent som luften/atmosfæren

psycheartet] yndig; refererer til den greske myten om Amor og Psyke, jf. innledningen, «Komposisjon og tematikk»

en Skalk] noe skøyeraktig; noe skjelmsk

Tvebakker] kavringer

Kjøreller] kar til å oppbevare noe i

flinkt] raskt

erkyndigede] spurte

fra Arilds Tid] fra uminnelige tider; for veldig lenge siden

lasede Børn] barn med fillete klær

Lægdslem] en som er avhengig av hjelp og (penge)støtte

philantropiske] menneskevennlig; velgjørende

Hjord] menighet

Timelige] jordiske; verdslige

Justitsactioner] lovhandlinger

Almisse] gave til nødlidende

Pjalt] fille

absolveret] fått syndforlatelse/tilgivelse

dadlende] irettesettende; klandrende

Perpendikel] pendel

convenerede] passet

af Lave] i uorden

rømmede sig] renset/klaret stemmen

Ziir] pryd

Gebærde] mine

Mol] et slags fint, løst (hvitt) bomullsstoff

Beskuelsen] erkjennelsen

afmeiede Grund] hugget mark

Sophistik] spissfindighet

Medusaaasyn] Medusa: et kvinnelig monster som kunne forvandle mennesker til stein med blikket (gresk mytologi)

lege Tagfat] leke sisten («har’n»)

Udladelser] uttalelser

Seminaristen] en som skal bli lærer

exalteret] overdrevet

Naturaliecabinet] samling av naturgjenstander

skuffe] lure

opkiltrede] oppbrettet

Kapricer] innfall

linde] milde

Voiturer] vogner

Gigh] enspent hestevogn med to hjul

Taburet] stol uten armlener eller ryggstø

qvæl] plag; pin

huuslig Oekonomie] husholdningen

jadsket Sirzes Kjole] sjusket bomullskjole

Aaget] tvang; underkastelse

uden Omsvøb] rett ut

Nürnbergerkram] billige pynte- og presangartikler

Tranquebar] by i India, fra 1620–1845 dansk koloni

Koromandelkysten] kystlinjen sørøst på den indiske halvøy

borneret] sneversynt

Peer Nittengryn] pedant; smålig person

Botaniserkassen] avlang, rund blikkeske til innsamling av planter

Daddel] misbilligelse; kritikk

Kariol] lett hestekjøretøy til persontransport med to hjul

Redebonhed] være parat; være beredvillig

bortraisonere] bortforklare

splendide] flotte; overdådige

uvederqvægelig] urolig

Grog] drikk av rom, varmt vann og sukker

elakt] ekkelt; ondskapsfullt

Factotum] hjelper; «høyre hånd»

Vartpenge] ventepenger; godtgjøring til offentlig tjenestemann i ventetiden mellom to stillinger eller til pensjonsalderen

Tuskhandel] byttehandel (ved kjøpslåing og knep)

Femogtredsindstyve] 65

Alen] gammelt lengdemål: 1 norsk alen = 0,6275 m

forslaaer ikke] strekker ikke til

Dunstkreds] atmosfæren

Andragende] anmodninger

Kramsfugle] småfugl

Informatordage] lærertilværelse

Expectorationer] uttalelser

Voxstabel] lang, tynn veke dyppet i smeltet voks og viklet opp i en rulle eller spiral; vokslys

Mobilier] løsøre

Lord Nigel … Sir Mungo] romankarakterer i The Fortunes of Nigel (1822) av den skotske forfatter Walter Scott (1771–1832)

Tinter] (farge)toner

Delirium] sykdomstilstand med uro, angst og hallusinasjoner

forplumre] forkludrer; forstyrrer

Malice] ondskapsfullhet; skadefryd

dueligste] dygtigste

elegisk Anstrøg] klagende tone

Bab-al-Babas Sværd i Eventyret] mulig henvisning til Ali Baba i den orientalske eventyrsamlingen Tusen og én natt

dølge] skjuler

Vunder] lidelser

gjækkende] ertende

Pleielen] håndredskap til tersking

Husvalelse] lindring; beroligelse

Chimæriske] innbilte

Ærerørigt] ærekrenkende

Tohuwabohu] forvirring; oppstyr

Mimose] en meget ømtålig blomst

Adel] verdighet

Bogladerne] bokhandlere

Klenodiet] kostbar gjenstand

sagteste] minste

piquerede] fornærmede; irriterte; indignerte

tærske Langhalm] gjenta og gjenta

Delicatesse] takt; finfølelse

omineuse] skjebnesvangre

Rødkjelke] rødstrupe

Busteagtigt] lik en byste

Velin] fint, glatt, pergamentlignende papir

Jammergestalt] sørgelig/jammerlig skikkelse

Prunk] glans og prakt

echauffered] opphisset

Atlas] glinsete stoff

Anhang] tillegg

Nemesis] skjebnens rettferdige gjengjeldelse

Gisning] gjetning

Reliquie] dyrebart arvestykke

«Kummers Navn er kun i Himlen kjendt.»] referanse til diktet «George Frederik von Krogh» av Henrik Wergeland

Smægtende] inderlige

huusbagt] hjemmelaget

Molls Gardiner] bomullsgardiner

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Amtmandens Døttre (1854/55)

Denne utgaven av Amtmandens Døttre følger 1. utgave fra 1854/55. Du kan se forskjellene mellom 1. og 3. utgave i en parallellvisning (laget vha LERA): bokselskap.no/nsl/CC_AD_1utg_vs_3utg.html

Amtmandens Døttre er ikke bare Camilla Colletts første, og eneste, roman, men også den første egentlige romanen i Norge. Den er skrevet i skjæringspunktet mellom romantikk og realisme.

På Camilla Colletts tid rådet et kvinneideal som tilsa at kvinner skulle være tilbakeholdne og beskjedne, ikke tale offentlig, ikke få utdanning, men konsentrere seg om oppgaven som sin manns hustru og barnas mor. Kvinner ble betraktet som utstyrt med en spesiell evne til kjærlighetsfull omsorg, det talentet skulle de benytte seg av til familiens beste. Samtidig tilsa 1800-tallets kvinneideal at kvinner ikke selv skulle avsløre hvem de eventuelt måtte ønske å gifte seg med. I Amtmandens Døttre demonstrerer Camilla Collett at et slikt kvinne- og kjærlighetssyn er dømt til å mislykkes fordi det verken er en verdsettelse av kvinner eller kjærlighet. I stedet fører idealet til at kvinner lærer å ofre seg for andres lykke.

Se faksimiler av 1. utgave, 1854/55 (NB digital)

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.